Inger Thorbjørnsen


Inger Thorbjørnsen
Fylkesleder

Om meg

Jeg er født og oppvokst i Oslo. Jeg har tre barn og fem barnebarn.

Etter videregående tok jeg utdannelse som sekretær, bl.a. med opphold i Tyskland og England med utplassering i bedrift. Tilbake i Norge har jeg fått variert erfaring fra både det private næringsliv og sykehus og rettsvesen, for det er viktig for meg å se hvordan samfunnet fungerer. Jeg jobbet noen år som skadebehandler i et forsikringsselskap før jeg ble sekretær i et advokatfirma, og har bistått advokatene innen de fleste rettsområdene. De siste tre årene har jeg vært i resepsjonen.

Ved siden av jobben tok jeg for 20 år siden en 4-årig deltidsutdanning som Helhetsterapeut, og jeg har hatt min egen praksis hjemme siden 2004, og senere tatt en 3-årig fagskole i akupunktur, på deltid.

 

Hvorfor jeg er med på dette

Jeg har alltid vært opptatt av samfunnet, og var i mange år aktiv i styre og stell i det borettslaget jeg bodde. I de senere årene har jeg blitt mer og mer frustrert over norsk politikk, spesielt bruken av penger, og at politikerne har mistet kontakten med folket. Det største inntektsgrunnlaget i Norge er oljevirksomheten, og den må videreføres. Det er i dag uendelig mange oppgaver som vil kreve midler: økt forsvar og beredskap og synlig politi.

For å nevnte noen områder av mange, vil jeg fremheve at vi må ta tilbake råderetten over Norge, reforhandle EØS-avtalen og reversere vindturbinutbyggingen som raserer naturen i uoverskuelig fremtid, og ødelegger for alt liv i nærheten.

Vi trenger flere næringer i landet, og vi må bearbeide egne produkter fra hav og land. Meningsløst at fisken sendes til Kina og returneres med salt og vann.

Bistanden til andre land bør settes under lupen. Vi har mistet oversikten over alle tiltakene, og ikke minst hvilken nytte pengene gir.

Minstelønnen bør være på et slikt nivå at man kan livnære seg når man jobber 100%. Vi står overfor store utfordringer de neste årene for å kunne ivareta alle de eldre som vil trenge pleie og omsorg. Et virkemiddel for å få helsepersonell og spesielt sykepleierne til å bli i stillingene sine, er at det er nok ansatte og at de har en lønn som de kan leve av.

Når det gjelder Oslo spesielt, må vi prioritere hva vi skal bruke penger på. Oslo kommunen har i langtidsplanen frem til 2023 planlagt for å øke gjeldsgraden med 54% til 63,8 milliarder. Dette går ikke i lengden. Sykkelveiene er et kapittel for seg med et stort pengesluk, og arbeidet raserer gater og trær.

Samfunnsstrukturer med vei, vann og kloakk er viktige poster, samt skoler og sykehus.

Vi må få tilbake et byliv i Oslo. Vi trenger et bedre regulert system for bysyklene. Det må bli mulig å kjøre til byen og handle. Handelsstanden har tapt mye ved lavere omsetning, varelevering er problematisk på grunn av både vanskelig fremkommelighet og parkeringsproblemer. Det samme gjelder håndverkerne som ofte blir bøtelagte mens de setter av utstyr.

Parkeringsplasser fjernes i boligområder i strid med folks ønsker og behov. Bare for å nevne noe.

Da jeg oppdaget INP, fant jeg endelig mitt parti, med ærlige hensikter i alle målene til det beste for landet og fellesskapet, og jeg er glad for å kunne være med og gjøre en forskjell.

Har du ha noen forslag til hva vi også bør fokusere på i Oslo, må du gjerne kontakte meg.