PARTIPROGRAM


Feltene åpnes bare en av gangen
Innledning
Norge er velsignet fra naturens side og er et rikt land. Dette gir poltikerne et stort handlingsrom. Politikk handler i første rekke om prioriteringer, fordeling og omfordeling av tilgjengelige midler hentet inn gjennom skatter og avgifter av ulike slag. Likevel er det slik at stordelen av statsbudsjettet er midler som er “låst fast” i tidligere forpliktelser som politikerne ikke lett kan røre ved på kort sikt. Det betyr også at nye politiske vedtak som oftest har innvirkning flere år inn i fremtiden.

Det politiske landskapet i Norge er i endring, de tradisjonelle «styringspartiene» blir dratt mot fløyene og småpartiene i det politiske landskapet. Dette gjør politikken mindre forutsigbar og skaper uro i de sektorene som tross alt skaper verdiene. Det har også resultert i en rekke politiske vedtak som «ingen» er for og hvor et klart flertall stemmer for noe man er mot eller mot noe en er for. Det oppfattes av velgerne som arrogant og direkte udemokratisk.
Det er i ferd med å befeste seg en ny adel av godt betalte politikere og ledere innen det offentlige rom som samtidig drar med seg en stor gruppe private konsulenter, lobbyister og rådgivere og til og med ledere innen idrett og annet sivilt samfunn.

INP (Industri- og næringspartiet)  har den ytterske respekt for pensjonistene som skapte velferdssamfunnet og skattebetalerne som i dag bidrar til at Norge fortsatt er verdens beste land.

  • INP skal føre en sannfærdig og transparent politikk der den sunne fornuften råder i alle deler av vårt virke. INP vil jobbe for at tilliten til politikere og andre offentlige ledere gjenreises.  
  • INP ønsker å fremme stabilitet og forutsigbarhet inn i det norske polititiske landskapet. INP etablerer seg i sentrum av den tradisjonelle aksen med verdier fra både høyre og venstresiden
  • INP er et breddeparti med en helhetlig politikk og med et engasjement for bevaring og videreutvikling av norsk industri, olje og gass, andre mineraler, landbruk, havbruk, helse, klima, miljø, og distriktene, for å nevne noen.
  • INP vil utfordre, bevare, videreutvikle og stimulere til fortsatt vekst og velstand for den norske befolkningen.
  • INP vil ha en total gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet, grunnlag, fradrag unntak osv., og samtidig en gjennomgang av ulike støtteordninger.
  • INP baserer seg på en kombinasjon av offentlig og privat eierskap med et rammeverk som gir god grobunn for utvikling av ny teknologi og produksjon i Norge.

Hovedpunkter for INP:

Olje og Klima:
INP vil ha et klart skille i debatten slik at politikken man diskuterer dreier seg om 2 hovedtema:

  • Klimatiltak skal handle om forbruk og etterspørsel etter olje og gass.  INP ser internasjonalt samarbeid som en forutsetning for effektive klimatiltak.
  • Norsk olje- og gassindustri har en rolle i produksjon og derved tilbud til markedet som etterspør produktene og med klare ambisjoner om reduksjon i utslipp fra virksomheten sin.  I motsetning til omtrent alle andre produsenter er utslippsreduksjon en hovedprioritet samtidig som rikdommen som skapes er delt med det store flertallet av folket.  For INP er det helt uaktuelt med en politisk sluttdato for norsk olje- og gassindustri.  Industrien vil skal utvikle seg gjennom forskning og innovasjon og tilpasse seg etter som det internasjonale markedet endrer seg.
 

Statens Pensjonsfond Utland - Oljefondet:
Som et av ytterst få eksempler i verdenshistorien har Norge et betydelig fond som kommer den brede befolkningen til gode. I tillegg til at Oljefondet er et pensjonsfond investert utenfor Norge mener INP at noe av det kan brukes aktivt til å utvikle infrastruktur og nye næringer vi kan leve av og med etter at oljealderen en gang tar slutt. Slike uttak vil bli ansett som ekstraordinære, «under streken», og vil kreve et bredt stortingsflertall. Prosjekter som kan finansieres av Oljefondet er av langsiktig karakter og med en forventning om avkastning gjennom flere kommende generasjoner.

INP vil for eksempel bygge jernbane til Alta. For over 100 år siden fattet Stortinget det visjonære vedtaket å bygge Bergensbanen. Den gangen kostet den et statsbudsjett å bygge. Det var ingen økonom eller transport analyse som sa at dette var regningssvarende. Norge har aldri vært rikere og bedre rustet til å ha et par store visjoner. INP lanserer med dette visjonen om å bygge jernbane til Alta. Så ønsker vi at det skal brukes mindre på utredninger og mere ressurser på bygging og fremdrift enn vi er vant til. 

Offentlig sektor og eierskap:
Naturresursene tilhører fellesskapet. Fellesskapet skal selv eie og til dels drifte naturressurser som olje/gass, andre mineraler, havbruk, vannkraft, vind- og bølgekraft. Det offentlige skal drifte tjenester og infrastruktur innen blant annet utdanning, helsevesen, samferdsel og kommunikasjon.
INP ønsker en økning innen områdene hvor våre Fylkeskommuner skal trå inn i dagens kommuners oppgaver. INP vil ha aktiv delaktighet fra stat, fylke eller kommune i de foretak de har eierskap i.

Skatter og Avgifter, Støtteordninger, Trygder, Bidrag, Unntak, Fradrag m.m.
INP vil ha en omfattende gjennomgang av det offentliges inntekter til stat, fylke og kommune med en klar ambisjon om et forenklet skatteregime både for foretak og personer. Samtidig vil vi ha en gjennomgang av ytelser, insentiver, fradrag og unntak. Vi vil ha en gjennomgang av ulike støtteordninger bl.a. til det sivile samfunnet og interesseorganisasjoner for å sette grenser for i hvilken grad det offentlige skal involvere seg. Potensielt misbruk og kostnaden til administrasjon vil her bli vektlagt
.
Men INP ser med bekymring på at mer en 80% av økningen i antall sysselsatte i Norge har funnet sted i offentlig sektor i løpet av det siste tiåret (2008 til 2018). Antall sysselsatte totalt viser en nedgang fra 53.3% til 50.6% målt som prosent av totalbefolkningen.

Privat sektor og eierskap:
Det er Små og Mellomstore Bedrifter (SMB) som står for den viktigste delen av privat sektor i Norge. Disse står for rundt halvparten av den totale verdiskapningen. Per januar 2020 er det registrert 590,000 virksomheter i Norge. Små bedrifter med mindre en 20 ansatte utgjør 560,000 foretak. Privat sektor sysselsette rundt 70%, ca. 1.8 mill., av arbeidsstyrken, de aller fleste av disse i SMB. INP vil jobbe for mindre byråkrati og et forenklet skatte- og avgifts regime for å hjelpe denne utrolig viktige sektoren til videre vekst og verdiskapning. Der private aktører opererer sammen med offentlig sektor skal private investeringer ha en rimelig avkastning i forhold til risiko. INP anser deltakelse fra privat sektor som en viktig forutsetning for verdiskapning, innovasjon og utvikling

Arbeidsmarkedet:
Den norske modellen har som en grunnleggende forutsetning at vi praktiserer norske lønns- og arbeidsvilkår for folk på jobb i Norge Norge har en lang tradisjon for samarbeid i arbeidslivet som det er nødvendig å ta vare på og utvikle videre. . Helt sentralt i dette arbeidet står “Trepartssamarbeidet”, stat, arbeidsgivere og arbeidstakere. For å bidra til økt konkurransekraft i industri- og næringsliv har landet i etterkrigstiden hatt et samarbeid mellom partene i arbeidslivet om moderate lønnsoppgjør i bytte for inntektspolitiske tiltak som har ført til reallønnsøkning og en jevn inntektsfordeling sammenlignet med mange andre land. Styrerepresentasjon for arbeidstakere i bedriften har bidratt til å skape et interessefellesskap som alle parter har dratt nytte av. INP vil arbeide aktivt for videre utvikling av denne samarbeidsmodellen.

Alle i samfunnet, rik og fattig, er tjent med moderate inntektsforskjeller. Det siste tiåret har vi sett en negativ utvikling hvor inntektsforskjellene øker og fører til større sosiale forskjeller vi ikke ønsker. Sosial dumping av lønninger og dårligere arbeidsvilkår er en trussel mot velferdssamfunnet. INP vil arbeide aktivt for å motvirke denne negative utvikling for den norske velferden.

Noe av denne negative utviklingen kan tilskrives EØS-avtalen. INP ønsker en faktabasert evaluering av rammene for dagens EØS-avtale med mer aktiv bruk av reservasjonsretten. Vi vil følge forhandlingene mellom Storbritannias og EU for å se om Norge kan dra nytte av denne prosessen spesielt mht. begrensninger i arbeidsinnvandring og for å motvirke sosial dumping.

Ny teknologi/Forskning og utvikling:
INP vil legge til rette for utvikling av ny teknologi i Norge og nye bedrifter og arbeidsplasser basert på teknologi og utvikling. INP ønsker et styrket forskningsmiljø, med den hensikt å utvikle fremtidsrettede arbeidsplasser og potensiale i Norge. Ved å øke bevilgnings nivået til utvikling, kan vi tilrettelegge for denne fremtidsrettede visjonen. Ved å tilføre forskningsmiljøene midler, så skal det og foreligge føringer for at videreutvikling skal skje innen Norges grenser, med Norsk utviklede arbeidsplasser.

Norge 2040 – Befolkning, Sentralisering og Innvandring
SSBs statistikk og prognoser forteller oss at Norges befolkning er rundt 5.3 millioner i dag og vil passere 6 millioner innen 2040 iflg. SSBs «Hovedalternativ». Veksten de siste årene og i årene framover skyldes i all hovedsak innvandring. Noen hovedpunkter fram mot 2040 i forhold til 2018:
  • 50% av befolkningsveksten vil komme i Oslo/Viken – rundt 375,000 nye innbyggere
  • I Oslo vil andelen innvandrere passere 40% av befolkningen inne 2040
  • Nord-Norge samlet vil få ca. 22,000 flere innbyggere 3% flere enn i dag. 
  • I tillegg til den betydelige veksten i Oslo/Viken, vil også «lokal sentralisering» fortsette slik at veksten vil bli forholdsmessig større også i de andre byene rundt i landet.
  • Norge vil ut fra disse prognosene ha ca. 1.4 mill. innvandrere i 2040, hvorav
    • 200,000 er fra Vest-Europa og den vestlige verden
    • 200,000 er fra øvrige EU land
    • 1 mill. er fra andre deler av verden
INP mener det trengs en grunnleggende debatt om hvordan Norge skal se ut i framtiden.  Store endringer i de trendene beskrevet ovenfor vil kreve politisk mot vi ikke har sett blant dagens politiske partier.  Konsentrasjonen i Oslo/Viken er et paradoks mens alle er enige om at det meste av den reelle verdiskapning også i framtiden vil skje utenfor Oslo/Viken og spesielt langs kysten helt opp til Finnmark.

A1Olje og Gass
A2Fiske
A3Landbruk
A4Videreforedling av norske råvarer
A5SMBs - Små og Mellomstore Bedrifter
A6Naturresurser, Kraftproduserende- og Kraftintensiv Industri
A7Verftsindustrien
A8Sjøfart og maritim næring
A9Transportnæringen
A10Nærings og nytelsesindustrien
A11Dagligvarebransjen
A12Turist- og reiselivsnæringen
A13Finansnæringen
A1 Olje og gass
  • Olje- og gassindustrien er en av Norges aller viktigste næringer, den er også en viktig distriktsnæring og sysselsetter over 330.000 mennesker direkte i næringen inkludert leverandørindustrien. I tillegg kommer de enorme ringvirkningene i bygd og by.  For mange kommuner betyr inntektene et nærmest «være eller ikke være» i forhold til kvalitet og kvantitet på de tjenesten som tilbys befolkningen.
  • Det «grønne skiftet» kan ikke gjennomføres uten inntektene og kunnskapen Olje- og gassindustrien tilfører samfunnet. INP ønsker at Norge skal være et land som tar i bruk inntekter og etablerer støtteordninger for utvikling av løsninger til fremtidens energibærere. Gjennom insentiver til næringslivet skal Norge innta en verdensledende rolle innen innovasjon og utvikling av gode løsninger.
  • For å trygge næringen og landets økonomi vil INP gå inn for følgende politiske målsettinger og tiltak:
  • INP ønsker å legge til rette for fortsatt vekst og åpne for en aktiv letevirksomhet ved at det åpnes for nye årlige letekonsesjoner også i Barentshavet. INP ønsker å videreføre leterefusjonsordningen. Dette for å stimulere til konkurranse ved at nye «unge» selskaper tør å satse på norsk sokkel. Ordningen har så langt vært en suksess for Norge da årlige inntektene etter funn langt overskrider avskrivningene leteselskapene har benyttet seg av. 
  • INP går inn for en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, LOVESE. Vi ønsker en faktabasert utredning som viser konsekvenser for eksisterende næring, miljø og befolkning før tillatelse til leting, prøveboring, boring og utvinning tillates. En konsekvensutredning skal ikke oppfattes som en «blankofullmakt» til potensielle oljeselskaper for å kunne starte utvinning i disse sårbare områdene. Hensikten er å innhente kunnskap om konsekvenser lete og utvinning av gass- og oljeforekomster har for korallrev, fiskebestand, gyteplasser osv.
  • Hvilke områder egner seg seismiske undersøker og hvilke områder er ikke egnet for dette?
  • Hvilke konsekvenser får olje- og gass virksomhet firlokalbefolkning og –samfunn der aktiviteten foregår?
  • Hvilken oljeberedskap må man ha, finnes det tekniske løsninger for oljevern av kysten og andre tiltak mot forringelse av grunnlaget for annen næring på havet og på land, miljøet og naturen.
Utvikling av industrien: INP ser at utviklingen av subsealøsninger/ havbunnsrammer som produserer fjernbetjent fra land kan være mulig å ta i bruk. Denne type «ny» teknologi vil kunne tas i bruk i disse kystnære områdene hvor tradisjonelle synlige bemannede plattformer antagelig ikke vil være et alternativ eller ikke er ønsket.
Vi mener at dette kan få en positiv lokal klimaeffekt idet det ikke tas i bruk lokale gasskraftverk.
Elektrifisering av offshoreinstallasjoner med kraftforsyning fra land kan være et alternativ til kystnære installasjoner. Her vil vi likevel påpeke, at for hvert prosjekt skal det gjennomføres kost nytte vurdering i forhold til det landbasert behov for elektrisk kraftforsyning.
INP ser det paradoksale ved å elektrifisere offshoreinstallasjoner dersom dette igjen medfører at det må importeres kraft fra europeiske brunkullkraftverk, eller at dette får konsekvenser for elforsyning til landbasert industri og husholdninger. I slike situasjoner ønsker INP å vurdere om konsesjon i det hele tatt skal gis.

Landanleggene som i dag mottar olje- og gass er gode eksempler på at vi i Norge, ved å legge rammevilkårene til rette for næringen, kan konkurrere også innenfor videreforedling av naturressurser og råstoff. Landanleggene har tilgjengelig rimelig, ren norsk vannkraft. Dette resulterer i at alle Norske produksjons anlegg kan bidra til en lavere miljøbelastning, ved å utvikle og produsere produkter, i stedet for å sende alle råstoffene ut av vår kontroll.
Rammevilkårene for næringen er helt tydelig på at olje og gassnæringen skal komme hele landet til gode. Landbruk: INP vil jobbe for at oljeselskapene som opererer på norsk sokkel skal støtte opp om norsk landbruk gjennom å fortrinnsvis handle norsk kjøtt til offshore installasjoner på norsk sokkel i den utstrekning norsk landbruk klarer å levere. Ved å gi offshore næringen tilgang på Norske produkter, med et fritak for avgifter. Dette for å kompensere for den økonomiske forskjellen som vil oppstå ved å favorisere nasjonalt produserte råvarer
Rekruttering: Det ligger føringer om at de enkelte selskapene er pliktige til å rekruttere fra hele landet. INP registrerer imidlertid at enkelte selskaper inntar en type proteksjonistisk rekruterings policy idet det rekrutteres i for stor grad fra postadresser nær offshore utreisesteder. Dette ønsker INP et tilsyn med via petroleumstilsynet, PTIL, der de ser på om denne praksisen er i strid med petroleumsloven og konsesjonsbestemmelsene.
Lærlinger: INP vil arbeide for at Oljeselskapene som skal operere på norsk sokkel skal ha krav om å delta i lærlingeprogrammet. INP vil avkreve aktiv deltakelse fra alle aktører på Norsk sokkel, i forbindelse med utvikling og fastsetting av lærlingeprogram, herunder og tilknytting til det samme.

Lederlønninger: INP ønsker å jobbe for at det skal det stilles krav ved enhver bedrift, hvor staten innehar andeler eller majoritet, at bedriftens ledelse og styre skal vise sterkt måtehold i sine vederlag og lønns og arbeidsvilkår

Offshorearbeidere og skatt:
  • INP vil fjerne matskatten. Offshorearbeidere betaler i dag en lite rettferdig matskatt. Matskatten slår ut for en gruppe som ikke har anledning til å velge bort måltidene om bord. 
  • INP vil gi fradragsrett for utgifter til kost selv om man har kokemuligheter i pendlerboligen Mange offshorearbeidere pendler fordi de påtar seg oppgaver for arbeidsgiver i prosjekter og midlertidige stillinger på land. Dette tilfører oljeselskapene en stor ressurs noe INP ønsker å anerkjenne.
A2 Fiskerinæringen, kvoter og konsesjoner

Generelt:
INP skal også være partiet for kystbefolkningen og politisk ivareta deres interesser i ny og tradisjonell næring.
INP ønsker en satsing på den tradisjonelle kyst og hav-fiskebruks industrien.
Fiskeressursene er et felles eie, og er en viktig del av Norges naturressurser. INP mener at alle naturressurser i utgangspunktet skal være fellesskapets eie. Kvoter, fordeling av disse og konsesjoner og konsesjonstildelinger skal derfor styres og eies av fellesskapet.

INP ønsker en grundig utredning og endring av de gjeldende lover og regler i forbindelse med den årlige kvotemeldinga som norske fiskerieri forholder seg til.
INP ønsker at fremtidig oppdrettsnæring også skal kunne etableres på land, alternativt skal det være utslippsfritt sjøbasert gjennom et teknologisk samarbeid for å finne mulige løsninger. Dette for å spare miljøet og hindre rømming av laks. Det er til alles interesse å ivareta villfiskbestanden intakt og fri for smittesykdommer.
 INP ser imidlertid at fordyrende løsninger kan medføre at næringen avvikles og flyttes til lavkostland istedenfor teknologiutvikling i Norge. Derfor ønsker vi med vår politikk en forsiktig tilnærming som ikke selvskader næringen, men stimulerer til at vi for fremtiden bevarer og utvikler foredlingen i Norge.

INP ønsker å se på konsesjonsordningen rundt oppdrett og hvordan denne kan bidra til utvikling i de kommunene de etableres. Fremtidige konsesjonstildelinger for oppdrett skal kun gis kommuner som ønsker og har arealer tilgjengelig. Kommunene skal eie konsesjonen og «leie» den ut til driftsselskaper der kommunen har mulighet til en minoritetsandel i selskapet. Slik kan kommunene som stiller arealer tilgjengelige innbringe sårt tiltrengte midler, mot en statlig fastsatt produksjonsavgift som vil gi forutsigbarhet for leietaker av konsesjonen.
INP går inn for en generell produksjonsavgift for oppdrettsnæringen basert på faktisk salg. Avgiften skal gå uavkortet til kommunene som har lagt forholdene til rette og stilt sine arealer til disposisjon.

Videreforedling:
INP ønsker å stimulere til etablering av videreforedlingsanlegg i umiddelbar nærhet til fiskemottak, gjennom tilskuddsordninger til nyetablerere. I forbindelse med kvotetildeling og konsesjoner innen fiskeoppdrett og fiskeri, skal man legge inn klausuler om levering til Norske mottak for å kunne ha forutsigbarhet på råvaretilgang. Dette skal gjelde for alle som innehar kvoter og konsesjoner for drift i Norge.
Rekruttering: Vi ønsker å gjøre kvoteordningene slik at det skal bli enklere for nye og flere unge fiskere i kystfiskeflåten og havfiskeflåten å kunne etablere seg, uten å måtte kjøpe kvoter for en urimelig høy pris. INP ønsker å se på deler av kvoteordningene også innenfor oppdrettsnæringen som slår galt ut for nye som ønsker seg et levebrød som fisker eller oppdretter.Det skal jobbes for en makspris på kjøp av kvoter ift. størrelsen på kvoteuttaket. En statlig regulering av kvotefordeling skal videreføres og forbedres.

Rekruttering:
INP ønsker å gjøre kvoteordningene slik at det skal bli enklere for nye og flere unge fiskere i kystfiskeflåten og havfiskeflåten å kunne etablere seg, uten å måtte kjøpe kvoter for en urimelig høy pris.
INP ønsker å se på deler av kvoteordningene også innenfor oppdrettsnæringen som slår galt ut for nye som ønsker seg et levebrød som fisker eller oppdretter.Det skal jobbes for en makspris på kjøp av kvoter ift. størrelsen på kvoteuttaket. 
A3 Landbruksnæringene

INP ønsker å føre en landbrukspolitikk som stimulerer landbrukets næringsvirksomhet til utvikling, økt rekruttering, økt sysselsettingsgrad og dermed sikre en bærekraftig bosetting i distriktene.

INP er opptatt av at landsomfattende handelskjeder samhandler med bonden etter intensjonene og ikke utøver makt i kraft av å være få og store. Forbrukersamvirket har lang og solid tradisjon i Norge, fra de første handelslag til nå hvor vi har fått regionale forbrukersamvirke som dekker hele landet. Det er viktig for produsentene å ha trygge og stabile mottakere som samhandler også på produsentenes vilkår.

INP vil jobbe for målrettede og gode investeringspakker for landbruket.
Det gir god og trygg verdiskapning med tidsriktige driftsbygninger, lokaler og utstyr for matvareforedling i et innovativt landbruk tilpasset lokale forhold og tilgjengelige ressurser.
Det samme gjelder for dem som har behov for oppgradering og opparbeidelse av dyrbar åkermark, myrområder og jord, samt tiltak for en effektiv utnyttelse av arealene.

Omsetning og lønnsomhet er avgjørende for viljen til å satse og investere.
INP ønsker å tilpasse avgiftene på norske sesongvarer for å stimulere til økt omsetningen av lokalt produserte varer.  
INP vil også vil støtte den populære trenden med forhåndsbestilt utlevering av lokale matvarer, som er godkjent av Mattilsynet, rundt om i landet, og ser dette som et sterkt uttrykt ønske fra forbrukerne om å kjøpe kortreist og lokal mat.
INP vil jobbe for at kommunene rundt om i landet skal stille gode «torg» til fri disposisjon

INP vurderer det slik at Norsk landbruk sine aktiviteter ved å dyrke jorda, røkte skogen, produsere kjøtt og andre næringsmidler i god tradisjon, har svært liten negativ påvirkning på klimaet.
(se eget programpunkt for miljø og klima)
Vi kan derfor ikke støtte en politikk som setter verdiskapende begrensninger for landbruket i et klimaperspektiv.
Derimot vil vi støtte innovasjon og utvikling i næringen når dette er formålstjenlig i form av økt verdiskapning, ressursbruk og miljø.
Om tiltakene i tillegg har et teoretisk positivt klimaperspektiv, så støtter vi det.
En begrenset transport av fòr, råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer og frem og tilbake internasjonalt vil være et tema for INP. Får vi en større andel lokalisert nasjonalt, vil dette har ha gode miljømessige og verdiskapende aspekter ved seg.

Bærebjelken i norsk landbruk er beiteressurser og husdyrhold.
INP ønsker å stimulere til norsk kjøttproduksjon, og med fortsatt strenge krav til bruk av antibiotika og en forsvarlig bruk av sprøytemidler.
INP ønsker å utrede konsekvensen for norsk folkehelse, om den klimarelaterte trenden som fraråder inntak av rødt kjøtt, skulle få aksept i befolkningen.
Det samme gjelder helsemyndighetene sine råd om å fortsette å vri matinntaket vekk fra animalsk fett og fete meieriprodukter, og over på karbohydratholdige matvarer og kunstige tilsetningsstoffer.
INP har tro på tradisjonsrik norsk «bondekost»

INP ønsker å stimulere til at norske bedrifter og institusjoner både på land og til vanns skal foretrekke kjøp av norskproduserte matvarer, kjøtt og grønt.
INP vil støtte og videreutvikle det godt mottatte initiativet som er satt på agendaen for å vende matvareinnkjøpene på norske sokkel fra alle verdenshjørner til norske produsenter. Dette ønsker vi å gjøre gjennom dialog med selskapene, produsentene og legge til rette for miljøvennlig logistikk og et tilpasset avgiftssystem.

INP vil arbeide for økt støtte til forskningen innen landbruket når det gjelder genetiske justeringer som har som mål å øke produksjonsvolumene og utnyttelsesgraden av arealene.
Målet med slik forskning er å ta frem mer næringsrike og sunnere plantevekster, planter med høy avkastning, planter som rammes mindre av sykdommer, frost og tørke, er insekt- og soppresistente etc.

INP ønsker å utfordre odelsloven på en rekke punkter, slik at det gis mulighet for rekruttering utenfor familietradisjonelle overdragelser av gårder og småbruk. Det bør legges enkelte føringer, i form av aktuell utdannelse eller erfaring for å kunne overta odelsbelagt gårdsdrift.
INP ønsker å bevare og utvikle bo- og driveplikt for bruk med matjord.

INP vil jobbe for å trygge dyrenes velferd.
Vi ønsker å bevare og forbedre mattilsynets ressurser for kontrolltiltak. Gjeldende instrukser for inspeksjoner og gjennomføringer av disse skal utvikles på et tverrfaglig nivå. Her skal representanter for produsent og kontrollmyndigheter delta.
INP ønsker å styrke veterinærvakttjenesten i kommunene.

INP ønsker å stimulere til økt utmarksbeite.
Dette er høsting av store naturresurser, vedlikehold av kulturlandskap og det gir positive ringvirkninger til andre næringer.
Et annet viktig forhold er at opphør av slått og beite i jordbruket er hovedårsaken til at ca. 30 % av de truede pollinerende insekter, eller blomster som insektene lever av forsvinner.

INP ønsker også en omforent, effektiv og fungerende rovdyrpolitikk som gir bonden med utmarksresurser en trygghet til å opprettholde det tradisjonsrike utmarksbeitet og den verdiskaping denne ressursutnyttelsen utgjør i hele landet.

INP er for et moderat importvern for jordbruksvarer.
Vi mener at vi aktivt skal utfordre handelsavtalen innenfor WTOs handlingsrom, og ta i bruk de virkemidler avtalen åpner for. Dette for å sikre et bærekraftig volumutak og vekst i landbruksnæringen.

INP vil arbeide for at reindriftsnæringen skal sikres en god nyttiggjørelse av utmarksressursene. Antallet rein må tilpasses ressursgrunnlaget i beiteområdene for å sikre en økologisk bærekraftig reinsdyrnæring.

INP vil støtte tiltak som vil gi økt kornproduksjon gjennom å styrke tilskuddsordninger og gi nydyrkingstilskudd
INP ønsker beredskapslagring av korn som dessverre er avviklet over tid, og dermed øke den nasjonale beredskapen i tilfelle av matmangel og importvansker av utsatte varer.
INP vil jobbe for å øke den nasjonale matsikkerheten også ved å verne matjord i større utstrekning og søke løsninger gode løsninger der det kommer i konflikt med nærings- og sikkerhetsfremmende tiltak. Uvirksomme landbruksarealer kan benyttes til virksomhet i de tilfeller disse enkelt kan omgjøres til matvareproduksjon under kriser, eksempelvis golfbaner.

INP vil jobbe for at jordbruks- og gartnerinæringene skal kunne sikre nasjonal matforsyning også utenom krisetider. Det betyr at det må legges til rette for en økning av nasjonal arbeidskraft ved å gjøre dette attraktivt gjennom ordnede lønns og arbeidsforhold, og spesielt for de ca. 18.000 sesongarbeiderne som jordbruket er avhengige av.
INP vil jobbe for å fase inn en betydelig økning av de allmenngjorde minstelønnssatsene for arbeidstakere innen jordbruks- og gartnerinæringene bosatt i Norge.

INP vil arbeide for å øke søkelyset på skognæringen og de store verdiene som ligger der.
Det er en langsiktig og meget god investering for landet og skogbrukerne å røkte skogen.
Å røkte ungskog, fjerne lauvskog og ruste opp eller bygge nye skogsbilveger utløser midler fra fond og staten. Dette gir ikke raske gevinster, men er gode investeringer for fremtiden, samt kortsiktig og langsiktig verdiskapning.
INP ønsker dialog med skogbruksnæringen for å finne flere intensiver for slike tiltak.
I turistsammenheng vil det også være fornuftig med røkting av lauvskogen for å sørge for utsikt, spesielt langs kysten. Selje bør bevares der bier trekker på dette treslaget.

INP støtter ikke rasering av skogsområder og natur for å produsere biodrivstoff og bioenergi.
Dette er kostbar energi og drivstoff som vil ramme forbrukerne, og har svært lite potensiale for å substituere fossil energi. Det må i så fall være basert på biprodukter av annen trebearbeidingsindustri.

I Norge har TINE, Nortura og Felleskjøpet mottaksplikt på produsert mengde av enten melk, egg, fjørfe, kjøtt og flesk, og korn fra bonden, og leveringsplikt til de som foredler og selger. Intensjonene er at markedet skal kunne ha stabil pris og opprettholde et stabilt utvalg og sikre tilgang.

A4 Videreforedling av norske råvarer

INP mener tiden er inne for å øke andelen av norsk råvareforedling på generell basis, og vil støtte alle initiativtagere som ønsker å skape moderne videreforedlingsbedrifter, og gjerne med kort avstand fra råvareleverandør.

INP ser det absurde i at norske råvarer, kanskje spesielt sjømat, i stor grad fraktes til lavkostland i Europa og andre verdensdeler for videreforedling og deretter fraktes tilbake til vårt eget nærmarked for salg.

INP ønsker å se på nødvendige økonomiske tiltak for å tilvirke ferdigprodukter innen rikets grenser.
Ved å innføre enkle kompensasjonstiltak, vil man kunne etablere videreforedlingsbedrifter i distriktene der hvor råvarene er.
Like viktig er det å støtte investeringer innen effektivisering, teknologi, merkevarebygging og markedsføring, spesielt med tanke på eksport.
Dette vil gi en gevinst i form av investeringer, nye arbeidsplasser, mindre ressursbruk og et redusert miljøavtrykk.

INP vil arbeide for å få på plass tilskuddsordninger til videreforedling.

INP vil også jobbe for å avdekke hvilke produkter vi kan viderforedle i Norge basert på utenlandske råvarer ut over det vi gjør i dag. Dette har også sammenheng med viktigheten av selvforsyningsgraden av samfunnskritiske produkter om leverandører rundt oss skulle svikte.
Et eksempel kan være å produsere flere medisiner i Norge, og basere seg på å ha råvarelager for slik produksjon ut over ordinært forbruk.

INP ønsker også å åpne for tilsvarende tilskuddsordninger for videreforedling av råstoffer fra landbruk og skogbruk, hvor det må tilrettelegges for å etablere arbeidsplasser i nærheten av råvareprodusentene.
Det er god kommunepolitikk å aktivt tiltrekke seg industri og næring ved å ha tilgjengelige arealer og legge til rette for utvikling og videreutvikling av lokal videreforedlingsindustri.
A5 Små- og mellomstore bedrifter (SMB)

Som nevnt i innledningen, er det Små og Mellomstore Bedrifter (SMB) som står for den viktigste delen av privat sektor i Norge.
Disse står for rundt halvparten av den totale verdiskapningen.
Per januar 2020 er det registrert 590.000 virksomheter i Norge. Små bedrifter med mindre en 20 ansatte utgjør 560.000 foretak.
Privat sektor sysselsetter rundt 70%, ca. 1.8 mill. av arbeidsstyrken, og de aller fleste av disse er i SMB.
INP ønsker å legge forholdene bedre til rette for gründere som ønsker å skape, innovere og tilby tjenester til private bedrifter og til det offentlige.
Norge vil trenge mange nye arbeidsplasser i årene som kommer.

INP vil derfor jobbe for at Grundere skal få en "etableringspermisjon" fra NAV, med inntil 12 måneder.
Beløpet reduseres tilsvarende ved uttak av lønn/ utbytte, eller ved andre utbetalinger fra det nyetablerte foretaket.
Byråkratiet kan oppleves som overveldende for mange nye bedrifter.
At skjemaer er digitalisert, er ikke det samme som forenkling eller redusert byråkrati.

INP vil jobbe for et mer overkommelig møte med det offentlige.

INP ønsker å finne løsninger, forenklinger og gode rutiner i samarbeide med saksbehandlerne på en slik måte at intensjonen om å imøtekomme alle henvendelser på fremoverlent og best mulig måte ivaretas.
Offentlige anbud er ofte for store og krevende til at de små, lokale bedriftene har mulighet til å nå opp.

INP ønsker å finne løsninger der flere anbudskontrakter kan deles opp i mindre segmenter.
Det bør også vurderes en mulighet for å søke om garantier igjennom statlige midler for større prosjekter, slik at man kan motivere mellomstore bedrifter til utvikling.

INP vil jobbe for mindre byråkrati og et forenklet skatte- og avgifts regime for å hjelpe denne utrolig viktige sektoren til videre vekst og verdiskapning.

INP ønsker å se på avskrivninger og bedriftskattelettelser for gründere, men også for etablerte småbedrifter i hele landet.
Forskuddsbeskatning kan ofte oppleves som urettferdig og at regelverket generelt er komplisert.

INP vil fjerne forskuddsskatten, da den virker direkte etableringsfiendtlig og oppfattes som urettferdig.
Med dette vil en gjøre det enklere for små bedrifter å etablere seg.
Rapportering: Vi ønsker en mer aktiv bruk av ALTINN som rapporteringsplattform, noe som vil medføre reduserte kostnader for næringslivet. Vi ønsker å forenkle og modernisere regelverket og forbedre det digitale rapporteringssystemet.

Arbeidsgiveravgift:
INP vil at det skal lønne seg å ansette og ønsker derfor null arbeidsgiveravgift de første 2 årene etter oppstart for små bedrifter med opptil 10 ansatte.
For å unngå utnyttelse av ordningen, ved at for eksempel selskaper startes opp igjen etter en styrt konkurs/ avvikling etter de to første årene, ønsker INP en automatisk karanteneordning knyttet opp mot de som deltar i eierstrukturen av selskapet.

MOMS/MVA: INP vil vurdere heving av grensen for MVA-registrering og redusere rapporteringskravene dersom dette er formålstjenlig for foretak i en oppstartsfase.
Det er samtidig naturlig å se på om dette vil redusere konkurransen fra mindre seriøse aktører, spesielt innen håndverksfagene.
Det bør også gis muligheter for landbruksnæringen og tilsvarende næringer, som vil være tjent med å kunne
trekke fra inngående mva på nødvendige annleggsmidler.

Revisorplikt: INP vil vurdere konsekvensene av å heve omsetningsgrensen for revisorplikten.
Intensjonen er å redusere tidsbruk og kostnader for gründere
En slik endring vil bare videreføre dagens regelverk med en høyere grense.
A6 Naturresurser, Kraftproduserende og Kraftintensiv industri

INP sin grunnleggende verdi er at ingen andre nasjoner, nasjonale tilslutninger eller organisasjoner skal ha styringsrett over norske naturressurser. 
 
Kraftproduksjon
INP mener det er viktig med tydelig norsk kommunalt og statlig eierskap i den kraftproduserende industrien, det være seg fornybare kraftprodusenter og mer tradisjonelle vannkraftverkene.

Vannfallsrettigheter og forsyningsinfrastruktur skal være kommunalt og statseide og driftes av kommunale/ statlige selskaper gjerne i samarbeid med private minoritetseide selskaper.
Helt unntaksvis, og i en overgangsfase, vil private interesser få anledning til å investere og delta i driften av produksjonsselskaper og forsynings/ infrastrukturelle selskaper.

Kraftkrevende industri har i mange år vært selve bærebjelken i mange byer og tettsteder i Norges langstrakte land og har hatt en fundamental betydning for Norge som industrinasjon og byggingen av landet.
Industrien betyr enormt for sysselsetting og bosetting i distriktene.
Kraftprisen har vært en konkurransefordel opp mot de europeiske produsentene.

Norge er et helt spesielt land å bo i.
Vi har et hardt arktisk klima og en geografisk spredning på befolkningen som må særlig ivaretas.
Gjennom statseierskapet skal den norske befolkningen og den norske industrien sikres en særlig rimelig strømforsyning til kostpris.
Norge har ikke mange konkurransefordeler i forhold til klimatisk plassering, men vi ønsker å skape et særlig konkurransefortrinn ift. industri og tiltrekke oss den arbeidskraften vi ønsker oss.
Vi ønsker at det skal være lave kraftpriser i hele landet.
For å kunne øke tilstrømmingen av potensielle arbeidstakere til distriktene, må det være insentiver i form av regional reduksjon på avgifter. Dette være seg på tilskudd til drivstoff transport, varetransport og nettleie.

INP er sterkt imot norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER, og ønsker umiddelbart å reversere norsk tilslutning til denne.
Det er av avgjørende betydning at Norge ikke er tilsluttet overnasjonale energibyråer der vi ikke lenger har selvråderett over kraftproduksjonen.
 
INP vil stanse ytterligere bygging av utenlandskabler og regulere eksporten av vannkraftprodusert energi.
Vi mener dette medføre uholdbare høye strømutgifter for norsk kraftkrevende industri og vanlige forbrukere. Norge er i en særlig utsatt del av Europa og er derfor avhengig av rimelig tilgang til fornybar energi

INP ønsker å oppgradere vannkraftverkene våre, samt se på mulighetene for å bygge ett til to større vannkraftverk i tillegg til de vi har.
 
INP ønsker ikke dagens vindkraftetablering velkommen. Vi ser et nasjonalt behov for å ivareta vår fauna og vårt landskap. Satsing på eksisterende hydrakraftanlegg, ved å lette på skattenivået i forbindelse med økning av reservoar og oppgradering av turbiner, er en bedre måte å redusere avtrykket i miljøet og den visuelle «urørte Norske natur» på.
 
Equinor:
INP ønsker å videreføre eierskapet til olje- og gassressursene på samme måte som i dag. Vi vil bruke det statseide energiselskapet Equinor ASA som en spydspiss ift. å utvikle fornybar energi
INP vil følge opp selskapets positive satsing på utbygging av flytende havvind nær de markedene som har behov for denne type energi.
Dette er viktig for erstatning for særlig forurensende kullkraftverk

INP ønsker å utvikle industrien til å omfatte høyere grad av videreforedling gjennom statlige tilskuddsordninger i etableringsfasen og via varig forutsigbare og lave kraftpriser.
 
INP vil arbeide for å bevare og forbedre nevnte industri og gjerne legge til rette for ytterligere kraftintensiv industri i by og bygd.
INP mener det er plass til mer aluminiumsindustri, kraftkrevende datasentre samt utvikling av stål- og silisiums industrien ved våre tradisjonelle smelteverk.

INP ønsker å reversere den nye tariffastsatte nettlinjeavgiften som har medført en utgiftsøkning for bedrifter og enkeltpersoner.
A7 Verftsindustrien

Norge har en langstrakt kyst, som tilbyr et mangfold av skipsverft.
INP ønsker å stille som en forutsetning at all maritim utvikling av vår flåte til forsvarsgrenene, skal utarbeides og bygges/utrustes i Norge.
Dette vil sikre at kompetansen blir i Norge og at den vil være en del av vår nasjonale sikkerhet når og hvis vi har behov for utbedringer og reparasjoner av vår flotilje.
Vi ønsker også at det blir stilt krav til konsesjonsmottakere at skal etterstrebes utvikling og bygging i Norge.

INP ønsker å jobbe for at Verftsindustrien skal få samme rammevilkår som den har i mange andre land i Europa, som har de sikret sin næring ved å gi statlige sikkerhetsgarantier i forbindelse med utvikling og bygging.
Her har man satt opp klausuler i forbindelse med garantier ovenfor utbygger om at man binder seg til en avgrensa eller gitt periode med tilknytting til landets flaggregelverk.
 
Som gjenytelse for statlige garantier ønsker INP at det alltid skal stilles krav til opplæringsplaner innad i bedriftene som deltar.
Det skal også alltid stilles krav om at bedriftens ledelse og styre skal vise sterkt måtehold i sine lønns og arbeidsvilkår.
A8 Sjøfart og maritim næring

Norske sjøfolk har i generasjoner generert mye tilbake til samfunnet i form av kjøpekraft og bosetting. Sjøfolkene har tilført mye kompetanse til den maritime næringen på sjø og land samt til olje og gassnæringen.
Ved å fjerne norske sjøfolk til fordel for utenlandsk arbeidskraft fra lavkostland i norsk farvann og innen «deep-sea» segmentet, tar vi vekk betydelige inntekter til kommunene samt skatteinntekter til staten.

INP ser med sterk bekymring på at dagens flaggstatregelverk medfører uheldige konsekvenser i forbindelse med ulykker og hendelser.
Vi ønsker å jobbe for endring i dagens flaggstatregelverk, slik at Norske myndigheter skal være det organ som utfører granskning og kontroll ved hendelser.

INP ønsker å avvikle registrering hos Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og videre utvikle Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
Dette for å kunne ha forutsigbarhet for arbeidstakere som jobber innen norsk økonomisk sone. NOR registeret må tilpasses for internasjonal bruk.
Ved å innføre AML og norske lønns- og tariffvilkår i norsk økonomisk sone, så vil man fremtvinge et registreringssystem og begrensinger for utenlandsk flaggete skip som opererer i vår sone. Disse skal fortsatt kunne ta kortere tidsbegrensede oppdrag, men for lengre oppdrag forutsetter vi tilknytting av sjøfolk til norsk registrert D-nummer slik at kontrollorganer lettere skal kunne gjennomføre kontroll av lønns- og tariffvilkår.
 
INP mener at skal Norge kunne kalle seg en sjøfartsnasjon i fremtiden, så må Norske sjøfolk kunne konkurrere likt på lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel innen norsk økonomisk sone. Derfor vil INP jobbe for norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel innen norsk økonomisk sone.
Det samme skal gjelde for samtlige skip på oppdrag i lengre perioder for den norske stat og de selskapene staten har en eierandel direkte eller indirekte gjennom sitt eierskap.
Norske sjøfolk skal ha like god sikkerhet som andre yrkesgrupper på land.
I den sammenheng ser vi behovet for å sette AML som en overordnet lovgivning for sjøfolk med en tilpassing av dagens Sjømannslov. Denne går mer spesifikt inn på områder som er spesialfelt for sjøfartsrett.
 
INP vil videreføre nettolønnsordningen og tilføre økt kompensasjon for inntak av maritime lærlinger og kadetter, som et krav for tilknytting til nettolønnsordningen.
Nettolønnsordningen er en støtteordning (subsidie) til norske rederier og sjøfolk hvor fartøyene registrert i Norsk Ordinært Skipsregister
INP vil følge de økonomiske konjunkturene i samfunnet og fjerne taket for Offshore på lik linje med utenriks ferger, «deep-sea» segmentet og fraktefarten.
Samtidig vil vi sette inn en minstetakst for å sikre en forutsigbar ordning både for arbeidstaker og arbeidsgiver.
A9 Transportindustrien – Vei, Sjø og Bane

Den svært viktige Transportindustrien og deres kunder har mange utfordringer ut fra landets topografi og varierende veistandarder.
INP vil arbeide for økt sikkerhet, konkurranseevne og verdiskapning innen dette feltet.

Ferger:
INP anser fergeforbindelser som en del av det norske veinettet, og vil arbeide for å få dette inn under samferdselsbudsjettet på lik linje med vei og bane.

Vei: 
INP ønsker at både norske og utenlandske aktører som transporterer eller driver befraktning på vårt veinett skal ha like vilkår.
I den forbindelse bør man oppgradere kontrollen ved grensepassering ved å opprette terminaler med det formål å sikre like vilkår både med hensyn til avgifter og oppfyllelse av tekniske og lovmessige forhold under transporten.
Det er viktig for bransjen at det finansieres for en 24/7 kontroll ved disse terminalene, slik at også den fysiske tilstanden på transportmiddelet er i henhold til regelverket.

INP foreslår å innføre GPS basert teknologi for å kunne sikre at også, ikke norskregistrerte transportører, tilfredsstiller vilkårene som gjelder kjøre- og hviletid, bompasseringer og at opplyste destinasjoner overholdes.
Dette kan gjøres med plomberte brikker som følger transporten i Norge.
Det bør også stilles en tilfredsstillende økonomisk sikkerhet til dekning av påløpte veiavgifter, berging og andre forhold under oppholdet i Norge.
INP vil utrede og arbeide for at alle transportarbeidere som utfører sitt arbeid i Norge, skal ha samme lønns- og rammevilkår.

Sjø:
INP ønsker at mer av containertransporten fra og til de sentrale lastehavner, inn og ut av storbyene og til de mange avsidesliggende industristedene, utføres med små lasteskip i den utstrekning dette lar seg gjøre.

Bane: 
INP vil jobbe frem insentiver for å få en større del av godstransporten over på container/bulk med skip eller jernbane.
Dette av hensyn til miljøet og sikkerheten på veiene. Dette må være formålstjenlig for næringene.


A10 Nærings og nytelsesindustrien

INP ønsker å bevare Vinmonopolets stilling i det norske samfunnet, da vi ser at utvalg, kvalitet og kompetanse er velfungerende faktorer.
Vi ønsker likevel en oppmykning i forhold til antall nyetableringer og åpningstider.

INP ønsker å legge til rette for å øke antall utsalgsteder ved at Vinmonopolet selv får ansvaret for å etablere seg på egnede utsalgssteder i nært samarbeid med kommunen.
Der Vinmonopolet er etablert i kjøpesenter eller på tettsteder der gjengs åpningstider er avtalt i handelsstanden, skal Vinmonopolet gis muligheten å holde sine utsalgsteder åpent på lik linje med annen handelsstand dog ikke utover klokken 22 på hverdager og klokken 20 på lørdager.
Alkoholholdige drikkevarer som i dag selges fra dagligvarebutikker, bør kunne selges så lenge butikken har åpent. Det er helt unaturlig å stenge for slikt salg før butikken ellers stenges.
Alkoholreklameforbudet skal ikke gjelde innenfor skjenkestedenes lokaler.

INP ønsker å se på rigide skjenketider og lettelser i de nasjonale regelverkene for åpningstider.

Bryggerinæringen har lange tradisjoner i Norge, men har utfordringer i forhold til import og særavgifter. Særlig gledelig er oppblomstringen av lokale mikrobryggerier som tar vare på gode tradisjoner og utvikler det norske mangfoldet.
INP vil jobbe for at bryggerinæringen gis lette i særavgiftene som rammer denne bransjen utilsiktet hardt.

INP ser denne oppmykningen i tilgangen på det lovlige og tradisjonsrike mangfoldet av nytelsesmidlet alkohol som en naturlig utvikling, og er samtidig og ikke minst positivt for den norske næringen.

Se kapittel C4 «Rus og Rehabilitering», for vår utfyllende politikk, også i denne forbindelse.
A11 Dagligvarebransjen

Dagligvarehandelen er en stor bidragsyter til sysselsetting også i distriktene.

INP mener imidlertid det er for få matvarekjeder som konkurrerer om forbrukerne.
Dette gjenspeiles i prisnivået og i et begrenset sortiment etter vesteuropeisk målestokk.
Det at vi i et moderne samfunn i realiteten kun har tre store kjeder som har et tilnærmet monopol, mener vi er uheldig for forbrukerne og utviklingen av et fritt marked.
VI har sett eksempler på at selvstendige butikker har måtte gå inn i en kjede for å ha mulighet til å kjøpe inn varer.

INP vil jobbe for å gjøre det enklere for gründere og andre som ønsker å etablere seg i dette segmentet.
Vi vil se på de tette båndene som i dag finnes mellom matvarekjeder og grossistleddene for å forsikre oss om at det ikke foregår utestengelse av nyetablerere.

INP er for søndagsstengte butikker. Søndag skal være en dag forbrukere skal ha fri fra kjøpepress og ansatte skal kunne ha helt fri.
Vi ser imidlertid et behov for tilgang til helt nødvendige dagligvarer også på søndager, og ønsker å videreføre de mulighetene vi har i dag. Loven må imidlertid gjøres klarere slik at den ikke misbrukes.
Det skal benyttes arbeidskraft som for eksempel studenter, og i den grad de ansatte skal kunne brukes, så skal dette være i full forståelse med arbeidstakerorganisasjonene og den enkelte.

INP ønsker å redusere den økende grensehandelen ved å evaluere særavgiftene i den norske næringsmiddelindustrien. Vi mener potensialet er ca. 15.000 nye norske arbeidsplasser i dagligvarehandelen og næringsproduserende industri.

A12 Turist- og reiselivsnæringen

INP ønsker å videreutvikle den viktige turistnæringen og legge til rette for nyetableringer. Norge har mye å by på og være stolte av. Det er stor verdi i vår uberørte natur.   
Norge hadde i 2019 over 35 millioner registrerte gjestedøgn i på hoteller, campingplasser og i hyttegrender. 
Dette genererer mange arbeidsplasser i distriktene og sikrer bosetning og utvikling.
 
Vi ser imidlertid at økende Cruiseskiptrafikk forurenser vårt miljø mer enn nødvendig.
Vi vil derfor gå inn for nødvendige reguleringer i forhold til skip som anløper våre farvann i turistøyemed, med tanke på å redusere utslipp av nitrøse gasser (NOx).

INP vil, i samarbeide med næringene, også jobbe for å skåne svært usatte turistområder for overbelastning, men samtidig ta høyde for at Norges befolkning skal kunne ferdes fritt uten å bli belastet ekstra utgifter.
Dette er i henhold til den allmenne utmarks- og ferdselslovgivning.
Vi bør på en eller annen måte kunne premiere all turistnæring som med sitt virke investerer i å etterlate seg ett lavest mulig miljøavtrykk og skåner faunaen.
A 13 Finansindustrien

INP ser med bekymring på den finansielle situasjonen i privatmarkedet.
Vi har et høyt nivå på privatgjeld, og mange får dermed store utfordringer ved renteendringer.
Dagens gjeldsregister er et godt steg på vei i riktig retning, og man bør se på hvordan vi kan sikre alle parter bedre.
Den Norske stat sitter tungt inne i bankbransjen etter forrige finanskrise, og skal bruke sin aksjekontroll innen disse selskapene til å bremse den negative utviklingen med høyt utlånsnivå.
 
Vi mener at staten skal fortsette å bruke Norges bank for å kontrollere et fornuftig rentenivå, dette skal og bør være forutsigbart, for både privatkunder og bedrifter.
I tillegg skal det stilles krav ved enhver bedrift, der hvor staten innehar andeler eller majoritet, at bedriftens ledelse og styre skal vise sterkt måtehold i sine lønns og arbeidsvilkår
B1Folkeavstemminger
B1aBeredskap og krisesituasjoner i Norge
B2Lønninger og godtgjørelser i det offentlige
B3Konsulentbruk i det offentlige
B4Skatt og avgifter
B5Justispolitikk og domstolene
B6Kommune, Fylkeskommune, Stat
B7Undervisning, skole, fag- og høyere utdanning
B8Kollektivtransport
B9Vei og offentlig infrastruktur,bompengefinansiering
B10By- og arealutnytting
B11Boligbygging
B12Byråkrati, forenkling og digitalisering
B1 Folkeavstemminger: 

INP vil kreve at det avholdes folkeavstemminger i saker som i vesentlig grad berører Norges rett til å bestemme over sine egne ressurser.
I nyere tid har det blitt avholdt 2 folkeavstemminger, begge angående EU medlemskap, begge gangene ble resultatet at folket gikk mot den politiske adelen som ville ha Norge fullt inn i EU.
INP vil at folkeavstemminger skal benyttes i alle saker hvor Norge gir fra seg selvbestemmelse.
Av aktuelle saker vil vi nevne tilslutning til EUs energibyrå ACER der folkeopinionen helt klart er imot stortingsflertallet.

B1a Beredskap:

INP’s partiprogram inneholder mange punkter som handler om å sikre at Norge er godt forberedt for ulike kriser.
Vi opplever nå en krise som er så omfattende og dyptgående at den sammenlignes med 30-åras depresjon. Noen sier koronapandemien var en varslet krise, men varslene ble ikke omsatt i handling og beredskap.
Selv om det var rapporter fremlagt av bl.a. som et resultat av et WHO prosjekt, ledet av landsmoder Gro Harlem Brundtland, var de ingen som ropte høyt nok.
Det var ingen som sultestreiket eller lenket seg sammen foran Stortinget.
Det var ingen skolestreiker eller kraftfulle demonstrasjoner til støtte for pandemi- eller generell kriseberedskap.
Her er noen av punktene INP vil peke ut i forhold til kriseberedskap:
  • Matsikkerhet: Norge skal ha beredskapslagre for essensielle matvarer tilsvarende 3 måneders normalt forbruk. Dette skal finansieres og koordineres av offentlig sektor i tett samarbeid med landbruket samt produsenter og grossister innen dagligvarebransjen.
  • Videreforedling: INP vil utvikle innenlands produksjon helt fram til ferdige produkter. Norge skal bli mindre avhengig av utenlandsk produksjon, selv om man må akseptere noe dyrere anskaffelser. Dette vil inkludere viktige medisiner, medisinsk utstyr og smittvernsutstyr.
  • Verneplikt og samfunnstjeneste: INP vil gjeninnføre obligatorisk verneplikt for all ungdom og unge voksne. I tillegg til forsvarsstyrking vil dette omfatte annen viktig kunnskap, som førstehjelpstrening.
B2 Lønninger og godtgjørelser i det offentlige
 
INP vil ha en gjennomgang av alle former for lønn og godtgjørelser innen stat, fylker og kommuner, samt foretak med betydelig offentlig eierandel.

Minstepensjon for en enslig er rundt 182,000 kr.
Kravet til Inntekt for familiegjenforening er ca. 270,000 som da logisk sett skal dekke utgifter til minst 2-3 mennesker, ofte flere.
Median inntekt Norge er ca. 500,000. Dette omfatter alle sysselsatte i offentlig og privat sektor.
En lærer med masterutdanning har en startlønn rundt dette.
En sykepleier med 10 års erfaring har og rundt det samme.
En typisk fagarbeider ligger noe under medianen, mens eksempelvis ingeniører og økonomer ligger noe over med 600,000 til 800,000.

En «junior» minister i Regjeringen har derimot 1.4 millioner kr, nesten 3 ganger medianen.
Stortingsrepresentanter har rundt 2 ganger medianen, ca. 1 million
Vi har også inntrykk av at flere og flere ledere innen etater, kommuner og fylker har oppnådd dette nivået.

INP har ikke et endelig forslag, men mener at et system hvor median inntekt blir grunnkompensasjon for alle politikere og ledere inne det offentlig.
I tillegg utarbeides et system for tillegg ut fra den funksjonen man utfører. Grunnkompensasjonen vil bli basis for pensjonsberegning og lønn ved fravær, som ferie eller sykdom.
 
Alle politikere og ledere i offentlig sektor skal ha samme pensjonsordning, reise- og andre vederlagsordninger som alle andre ansatte som er finansiert av fellesskapet.
B3 Konsulentbruk i det offentlige

INP vil ha en gjennomgang av konsulentbruken.
Vi mener at mange av oppdragene som gis til konsulenter kan i stedet utføres av siste års studenter ved universiteter og høyskoler innen ulike fag.
Disse er allerede finansiert av fellesskapet.
Professorer, forskere og forlesere kan ha rollen med å kvalitetssikre oppdragene.
Studentene kan gis studiepoeng for slikt arbeid.
B4 Skatt og avgifter

INP ønsker en omfattende revisjon av Skatte- og avgiftspolitikken.
Det er mange avgifter som er rene melkekuer for staten og oppfattes som urettferdig dobbeltbeskatning.

Inntektskatt fra arbeid skal være det primære bidraget til felleskapet, sammen med inntekt av kapitalinvesteringer.
Avgifter skal avspeile den reelle kostnaden de skal dekke. De som betaler alle slags avgifter i nesten alle sammenhenger, skal føle at dette er reelt og rettferdig.

Avgifter på investeringer og utvikling av nye produkter bør revideres, slik at man kan motivere fremtidige investorer til å utvikle nye produkter og arbeidsplasser. Se også A5.
Vi vil ha et strengt regelverk for at produktutvikling, produksjon og salg skal skje innen landets grenser for å oppnå disse insentivene.
Bedrifter som reduserer sine utbytter for å reinvestere sin fortjeneste i produkt utvikling skal belønnes med skatteletter.
Avgifter og inntekter i forbindelse med lisenser i form at petroleumsavgift etc skal vedlikeholdes, da disse bidragene utgjør brorparten av statens inntekter.

Toll og importavgifter benyttes for å verne norske produsenter.
Ved å øke bevissthet i bruk av toll- og importavgifter i perioder hvor norske produkter er i høysesong, skal man kunne justere opp avgifter for tilsvarende produkter fra utlandet.

Bensinavgift, registreringsavgifter, dokumentavgifter er alle avgifter som blir benyttet som finansielle inntektskilder uten å harmonere med det reelle avgiftsgrunnlaget, men fungerer i praksis som en ekstra statlig inntektskilde, uten at man nødvendigvis redegjør for hvor disse midlene kommer forbrukerne til gode.

Brønnøysundregisteret benytter seg av samme satser på alle sine avgifter, noe som er uheldig for etablering og drift av SMB, som blir pålagt samme avgifter som store konsern og bedrifter. Her ønsker INP en trappetrinnløsning som avgjør innslag på når satsene skal økes.

Dagens skattesystem slår dårlig ut for lavtlønnede og vi ønsker å heve taket for dem som er definert som «minstelønns grupper».
Det bør innføres trappetrinnsystem som gir de med lavt-lønnete yrker lavere beskatning med en fast skatt ved de forskjellige trinnene basert på bunnfradraget som er på «lavt-lønnet nivå». Deretter en flat beskatning ut fra brutto lønn.
INP er opptatt av et mer sosialt og rettferdig skattesystem for de lavtlønnede.

Dagens MVA på primærvarer er over tid oppjustert vel høyt etter vår mening.
Dette medfører økt sosial ulikhet.
INP ønsker en lavere MVA på primærvarer (mat, drivstoff, klær), og vi vil arbeide for å fjerne MVA på strøm og nettleie, men at man heller vurderer å hente dette inn på varer og tjenester som ikke går under denne kategorien.
Vi vil ha en nettleieavgift som tilsvarer 2010 nivå.
INP ønsker differensiering av avgifter på primærbolig og sekunder/fritidsbolig.
B5 Justispolitikk og domstolene

INP vil sette søkelyset på at alle borgere skal føle seg trygge og ha bekymringsfri handlings- og bevegelsesfrihet på alle plan innenfor lovens rammer.
Det må være nok ressurser både i rettsvesenet, fengselsvesenet, helsevesenet og politiet for å kunne håndtere straffereaksjonene på en raskt og rettferdig måte.

DOMSTOLENE:
INP vurderer det som ønskelig med en mer individuell vurdering av alle saker og generelt mindre referanse til førende avgjørelser fra tidligere dommer/rettspraksis. Vi ser at enkelte saker har lav strafferamme ved domsslutninger, noe som ofte vekker harme blant befolkningen.
INP ønsker derfor en betydelig økning av de generelle strafferammene for seksualovergrep, legemsbeskadigelse, narkotikasmugling, omsetning av narkotiske stoffer og økonomisk vinningskriminalitet.
En enkel endring av praksis for mindre lovbrudd vil kunne frigjøre kapasitet.
For eksempel er det et stort misforhold i at det kreves like mye papirarbeid fra politiet uavhengig om de tar en person med 2gr hasj eller 2kg.
En juridisk praksisendring kan frigjøre MYE kapasitet ved å gjøre mindre brudd på narkotikalovgivningen om til forseelser, slik at dette kan avgjøres ved forenklet forelegg på stedet.
Derimot bør ressurser heller settes inn mot økt økonomisk kriminalitet.
Her går staten glipp av milliarder av skattekroner.
INP er klare på at Norsk lov skal være øverste gjeldende lovverk for Norge.
Vi ser med bekymring på en utvikling der vi i stadig større grad innlemmer lover- og forskrifter fra Brussel.

POLITI:
INP er svært opptatt av at Politiet skal kunne ivare det viktige samfunnsoppdraget som er nedfelt i politiloven § 1;
Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
POD får årlig gode føringer i TILDELINGSBREVET fra departementet, og der utheves det blant annet at:
1. Befolkningens trygghet og sikkerhet ivaretas
2. Redusere kriminalitet gjennom effektiv forebygging
3. Effektiv straffesaksbehandling med høy kvalitet
4. Alle som oppholder seg i Norge har avklart identitet og lovlig opphold
5. Tilgjengelige tjenester med god service.

INP registrerer at det er et økt krav om rapporterering på alle plan og ser også viktigheten av dette, men er bekymret at dette kan gå ut over kapasiteten for å løse de samfunnskritiske og forbyggende oppgavene.

INP er opptatt av at det til enhver tid skal ha tilstrekkelig med politikraft for å kunne løse de pågående oppgavene og med god høyde for beredskap og uforutsette utfordringer.

Den pågående nedbemanningen i norsk politi må stoppes.
INP registrerer argumentasjonen om at politiet har fått stadig får mere midler, men ser at dette forsvinner i løpende driftsutgifter til bygg, bilpark og lederstillinger. Politiet nærmer seg «1 til 1» ledelse.

INP er prinsipielt for intensjonene i Politireformen, men vil vurdere en reversering i deler av denne som får utilsiktede utslag i en del distrikter. Lensmannen ved veis ende?
Sikkerhet omfatter også befolkningens oppfattelse av vår redningstjeneste og ambulanse tilbud. Her skal man forvente samme respons uavhengig av geografisk plassering.
INP vil se på en løsning med at Politiet kan kopiere ambulansetjenesten i noen distrikt, ved å ha egne baser som mannskapene bor på i en egen tilrettelagt turnusordning med 24t vakter. Med dette vil man kunne skape en betryggende nærhet.

Bevepning
INP mener generelt at dette skal kunne utføres med best egnet våpentype i den grad dette er formålstjenlig og i tråd med brukernes følelse av egen og andres sikkerhet.
Våpen skal være tilgjengelig og kunne benyttes der egen og tredjeparts sikkerhet er truet. Da med korte og raske kommandolinjer og kort responstid.
Eksempelvis fra innsatsleder eller eldste betjent på patruljen i henhold til politiets våpeninstruks. Leder av det aktuelle oppdraget definerer aksjonsplan etter en felles situasjonsforståelse, hva som er oppdraget og hvordan oppdraget skal utføres for en hensiktsmessig måloppnåelse.

INP har lyttet til tjenestepersoner som stiller relevante spørsmål til om det er forsvarlig å ikke ha fast bevæpning, og vil sterkt vurdere å jobbe for en slik praksis ut fra følgende argumentasjon:

Det er uforsvarlig å ikke kunne ha fokus på den aktuelle trusselsituasjonen, men må bruke dyrebar tid under utrykning i høy hastighet, simultant bruke kapasitet på å navigere frem til aktuell adresse på lite moderne GPS, tenke sikkerhet og muligens miste viktig informasjon som kommer på samband via løs Ipad.
Alt dette skjer samtidig som operasjonssentralen vurderer om det skal gis bevæpning og man skaffer seg nok oversikt over situasjonen mens man avklarer og tilfører våpen.
Før patruljen kan iverksette akutte tiltak skal de også ikle seg verneutstyr i form av tung-vernevest og tung-hjelm. Dette for å fylle kravene til eventuelle forsikringskrav for å få dekket skade på tjenesteperson i ettertid.
Alle skal hjem til middag – også politiet.

INP vil jobbe for at Politiet til enhver tid skal være utrustet med det de anser som det beste av moderne utstyr som kan skaffes i forhold til oppgavene og utfordringene de møter. Dette gjelder også funksjonaliteten på digitalt utstyr og kommunikasjon i tjenestebiler.
INP er opptatt av vaktordninger og ressursbruk er i samsvar med intensjonen om å bygge et stabilt og erfarent politikorps..
INP er opptatt av at signalene fra tjenestepersonene blir hørt og ivaretatt i form av konkrete tiltak.

INP vil jobbe for at politikorpset får nødvendig videreutdanning innenfor normal arbeidstid, og vil jobbe for å endre følgende: Fra 01.01.2020 fjernet POD i samarbeid med politiforeningen kompetansekravene for internt opprykk i etaten. Dette medfører at man får automatisk opprykk i grad og lønn etter antall år i tjenesten, som i utgangspunktet en solskinnshistorie, men INP er kjent med baksiden av dette, som har ført til er at det nå har kommet nye, mye strengere føringer på tildeling av studie og eksamensdager. Dette vil på sikt medføre et mindre kunnskapsstyrt politi, noe som vi i INP ikke ønsker.

Cyber kriminalitet er en stor utfordring for det norske næringsliv og offentlige etater.
Vi ønsker vi en sterk økning i ressurser for å styrke forsvaret mot slike angrep. Dette bør juridisk falle innunder PST, med en tverrfaglig mulighet opp mot forsvarsgrenene.
Informative linker: Bekjempelse av datakriminalitet   Nasjonalt cybersikkerhetssenter

INP ønsker å reversere dagens domstolsreform og sentraliseringen som denne medfører.
Det er viktig å kunne styrke domstolene og samtidig vedlikeholde strukturen med å kunne løse distrikts saker i distriktet.
INP ønsker å redusere arbeidsmengden for domstolene ved å vurdere effekten av å tilføre domstolene flere stillinger samt åpne for enklere tilståelsesdomfellelser, eksempelvis økt bruk av forenklet forelegg i mindre narkotikasaker der man har gjengangere som belaster systemet mer enn det som er formålstjenlig.
Sivildomstolene har også kapasitetsutfordringer, og her bør man og kunne finne bedre og enklere løsninger i samarbeid med domstolene og sorenskriver kontorene.
B6 Kommune, Fylkeskommune, Stat

INP vil arbeide for at områder som omfattes av dagens kommunale regelverk overføres til Fylkeskommunene og/eller Staten.
Herunder, helse, barnevern, skoler, barnehager og den generelle omsorgsutøvelsen. Dette for enklere å ha en statlig kontroll ved at alle tilbudene oppfyller intensjonene gitt av staten.
Disse postene blir ofte avspist i større eller mindre grad når kommunene forsøker å få sine budsjetter i balanse.
Dette vil også gi bedre trygghet, forutsigbarhet og kontinuitet for de ansatte, og på denne måten kunne oppfylle intensjonene som følger med de statlige bevilgningene.

INP ønsker at staten skal ha overordnet ansvar for helse, omsorg, transport, infrastruktur og utdanning.
Det er bare på denne måten at man ansvarliggjør den styrende regjering for å ta hånd om disse tilbudene til samfunnet.
B7 Undervisning, skole, fag- og høyere utdanning 

Norge har et meget godt innarbeidet skolesystem med mye kompetanse.

INP ønsker å videreføre statens forpliktelse til å utdanne alle som ønsker det til og med videregående skole
.
Mange elever faller ut av videregående skoler, og dette tenker vi i stor grad skyldes et urealistisk høyt nivå i deler av pensumet som matematikk, fysikk og naturvitenskapelige fag.
Det må etableres yrkesfaglige linjer med økt fokus på selve linjefaget og mindre på de akademiske «kjekt å ha" fagene.

INP ønsker å gjøre studiefinansieringen mer fordelaktig ved å øke stipenddelen for studenter som gjennomfører på normert tid.

Private skoler skal ha muligheten til statlig tilskudd, under forutsetning av at Norsk lov og den Norske opplæringsplanen blir fulgt.

INP ønsker en kvalitetssikring av at lærebøker er oppdaterte og i samsvar med ny og nøytral kunnskap

INP sine mål for undervisning
Vi ønsker et tilpasset opplæringsløp for dem som har behov for utviding av dette.
Det skal være mulig å fullføre fagopplæring uten å inneha dagens nivå krav innen allmenne fag
Barne- og ungdomskoler skal ha et maks elevtall pr lærer
Det skal tilrettelegges for at barn med spesielle behov for mer personlig oppfølging av lærer, skal kunne få det, dagens inkludering i klasserom medfører ofte redusert kvalitet på undervisningen til resterende elever.
Den individuelle opplæringen skal følge elevene opp gjennom skoletiden
B8 Kollektivtransport

Det skal satses aggressivt på utbygging av kollektive løsninger. 
INP ønsker å fase kollektivtransporten i Norge til å bli et brukervennlig gratistilbud.

Gjennom en egenandel, som ved helseforetakene, skal de som ønsker å bidra til et renere miljø kunne tilbys gratis kollektivtransport på tog, ferger, T-baner, trikk, Bybaner, buss osv.

I enkelte strøk ser vi for oss sterkt subsidierte flybilletter for de fastboende idet vi ønsker å stimulere til at folk skal kunne bo og arbeide på steder der det er «umulig» å anlegge en effektiv veiforbindelse. Eksempelvis er Hammerfest med Melkøya som en stor nasjonal arbeidsplass som gjennom et slikt tiltak kan sikres rekrutering og utvikling av bedriftene.

Fergetrafikken skal revitaliseres og det legges til rette også for den fastboende øybefolkningen.
Det skal fastsettes nasjonale like takster, basert på at alle fergestrekninger er del av vårt nasjonale veinett.
Dette skal finansieres ved at veivedlikeholdskostnader ved flere av de største byene kan reduseres som følge av redusert bruk. I tillegg må deler av kostnadene betraktes som satsing på miljøet.
Denne kostnaden ønsker INP at skal være en del av landets miljø løsning.

En mulig måte å redusere den strukturelle belastningen på lokalveinettet i storbyer og omegn kan være pendlerparkeringsplasser som er tilknyttet gjennomgangs transport som er gratis ved fremvisning av pendlerparkerings bevis. Disse plasseres i utkant av bysenter og kan knyttes mot reisemål på motsatt side, i form av «ekspressbusser» eller tog (a-b-c).
Det bør også i videre planlegging vurderes et utvalg av barnehagetilbud og skoler i disse pendlerparkeringsplassenes nærhet, slik at det er mulig å samhandle med levering i barnehage/skole og parkere for offentlig transport til arbeidsted.
B9 Vei og offentlig infrastruktur, nei til bompengefinansiering

Vi er sterkt imot prinsippet med bompengefinansiering av veiutbyggingen, som er basert på at samferdselsdepartementet er gitt tillatelse til å kunne kreve bilistene for bompenger, noe som ser ut til å ha blitt mer regelen enn unntaket. 

§ 27 i Veglova: Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsetje storleiken på avgiftene, og setje vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporveg og tunnelbane. 
 
INP mener at utbygging av infrastrukturen her til lands er å betrakte som en utgift til inntekts ervervelse. Gode ferdselsårer bidrar til økt, verdiskapning, bosetting, turisme og ikke minst trafikksikkerhet, som kommer alle til gode i en eller annen form.
Det å betale bompenger, føles som en urettferdig ekstrabelastning på toppen av alle betalte skatter og avgifter i flere omganger for å skaffe seg kjøretøy og tilsvarende for å benytte dette i samfunnets interesse.

INP er derfor imot dagens måte å finansiere veiprosjekter på, og vil jobbe for at veiprosjekter finansieres uten bompenger.
 
Vi ser det urettferdige i at hardtarbeidende småbarnsfamilier i distriktene skal måtte betale over evne for å finansiere hoved ferdselsårer, kollektivtransport, sporveger og tunnelbaner. 

For nødvendige lokale veiprosjekter der en mindre andel av finansieringen må komme via bompenger for å kunne realiseres, bør disse utbyggingene være villet og akseptert av kommunenes brukere og ikke ramme småbarnsfamilier, arbeidspendlere og konkurranseutsatte bedrifter for hardt.

INP ønsker at vedlikehold av eksisterende veistrukturer bør knyttes opp mot flere mindre entreprenører/ strekninger, slik at flere bedrifter kan drive med slike oppgaver.
INP ønsker også å utarbeide føringer for å lage kortere vinterkontrakter i forbindelse med brøyting og vedlikehold, for på den måten åpne for at landbruksnæringen skal kunne få seg en ekstra inntektskilde.
 
INP mener vei og samferdsels infrastruktur er noe vi alle i Norge nyter godt av.
Selv om det er mer utfordrende å bygge vei på Vestlandet og i Nord-Norge enn på Sør- og Østlandet, mener INP at veibygging er et nasjonalt ansvar.
Det norske folk skal fortsette å bo spredt og hvor de vil/ kan. Veinettet skal være trygt og forutsigbart.

INP ønsker å gi muligheter for bedrifter i de innerste fjordene og de ytterste bygdene en mulighet til å lykkes. Vei og kollektive forbindelser skal ikke være til hinder for bosetting eller etablering av næring

INP anser fergeforbindelser som del av vårt veinett, og bør derfor inngå i det statlige samferdsels budsjettet

INP ser med undring på den politikk som er ført for eksisterende veinett er slik at alle hovedveier skal etableres igjennom bysentra.
Vi mener det er mer fornuftig å legge alle nye hovedveier i ytterkant med gode trafikale tilførselsveier.
På denne måten kan bysentra skånes for støy og miljøforurensning.
B10 By- og arealutnytting

I forbindelse med fremtidig by- og arealutnytting, så bør man tilstrebe at gjennomfartsårer blir lagt utenom bykjerner.
Dette for å bedre miljø og redusere kjøre tid over lengre strekninger.

INP er opptatt av å stoppe trenden med reduksjon av småbedriftene i større bykjerner.
Det må tilrettelegges for korttidsparkering for å øke tilgjengeligheten og omsetningen til et spekter av næringer i bykjernene.
Det er i dag stor utbredelse av større kjøpesenter som er plassert utenfor sentrumsnære områder som øker biltrafikken ut og inn av byene.

INP ønsker pendlerparkering i utkanten av bykjernene som er synkronisert og tilrettelagt for overgang til gratis  transport  med buss eller bane
Dette vil ha positiv betydning for bymiljøet på flere måter.

I alle bykjerner bør det være et minimum av «grønne lunger», for å kunne tilby rekreasjonsplasser for innbyggere, i tilknytting til disse bør det også etableres lekeplasser og eventuelle mindre aktivitetsplasser.
B11 Boligbygging

Dagens arealplaner dreier i retning fortettning og tillater stadig høyere bygg også i små byer og tettsteder.

Trenden med sentralisering av innbyggere og aktiviteter har både positive og negative sider og krever at bygningsmyndighetene tar gode konsekvensanalyser både for tettstedende og de omliggende distrikter.

Dette må planlegges i et lengre perspektiv i forhold til å ha tilfredsstillende beredskap, alternativ energiforsyning, infrastruktur, næringsgrunnlag og pålagte offentlige tjenester.

Det er viktig at alle tette bosetninger også skal kunne ha «grønne lommer» i umiddelbar nærhet.

INP ønsker at det skal være mulig for etablering av formålstjenelige boenheter på landbrukseiendommer som er i drift, for at fremtidens generasjon skal tilknyttes den daglige driften.
INP ønsker å se på regelverket som berører disse sakene i lys av ønsket distriktspolitikk.

INP ønsker å gjenreise sosial boligbygging via boligbyggelagene.
Vi ser en økende tendens til at boligbyggelagene blir omdannet til mer rene entreprenørselskaper som bygger fortrinnsvis boliger for de bedre stilte med boligpriser som ikke er beregnet på førstegangsetablerere, unge eller middelklassen.

INP ønsker også å øke bygningsmyndighetenes kontrollkapasitet betydelig og sette fokuset på utførelseskvalitet og  de grunnleggende byggetekniske krav.
Det bygges i dag med høy fremdrift og kravet til utførelse i forbindelse med tetting, lufting og brann, kan fort få store konsekvenser både for beboere og utførende.
Det må være et minstekrev at ansvarlige utførende kan lese instrukser og tegninger på en god måte og kunne dokumenter utførelsen av de kritiske bygningstekniske områdene.
B12 Byråkrati, forenkling og digitalisering

INP ønsker å se på dagens struktur innen vårt byråkrati.

Vi anerkjenner at mye av vårt byråkrati er etablert for å kunne gjennomføre og effektivisere regler, forskrifter og direktiver som er et resultat av EØS/ESA avtale verket.

Dagens norske byråkrati har besatt dobbelt så mange stillinger, sammenlignet med Sverige som har den doble befolkningen.
Det er mange alternative bruks områder for disse stillingene, eller den kapitalen vi benytter på disse, men vi trenger ikke så mange stillinger for å betjene vår befolkningsmasse.

Dagens eksisterende byråkrati er et tungt og vanskelig subjekt å jobbe opp mot.
Vår befolkning finner ikke svar og bruker mye tid på å få sine svar innen byråkratiet, det kan til tider virke som en beslutningsvegring i byråkratiet.
Dette vitner om dårlig gjennomtenkte arbeidsinstrukser, noe som bør revideres.

For å forenkle vårt byråkrati, så har vi store muligheter innen digitalisering og utvikling av nye og fremtidsrettede løsninger
C1Stønader, statlige ytelser og pensjoner
C2Helse og Omsorg
C3Barns sikkerhet og rettigheter
C4Rus og rehabilitering
C5Funksjonshemmede
C1 Velferdssamfunnet: Stønader, statlige ytelser og pensjoner

Alderspensjonister og eldre arbeidstakere

NAV har ansvar for å tilby kvalifiserte tjenester til brukerne med kompetent rådgivning.
INP ønsker å reorganisere NAV ved å dele etaten inn i fire hovedområder.

  1. Alderspensjon  Administrasjon av Alderspensjoner legges inn i en egen avdeling i NAV. Denne kan sitte omtrent hvor som helst i landet og er egnet til plassering utenfor Oslo/Viken. Alderspensjon er ca. 50% av hele budsjettet til Arbeids- og Sosialdepartementet. Administrasjonen av Alderspensjon er imidlertid mindre arbeidskrevende enn de andre oppgave NAV behandler. Saksbehandling og vedlikehold er relativt automatiske prosesser.
  2. Arbeid
  3. Trygdeytelser
  4. Sosiale tjenester

INP har den ytterste respekt for de som har bygd det norske velferdssamfunnet til et av de beste landene i verden.

INP vil derfor jobbe for at de som har bidratt over et langt liv ikke blir salderingsposter i statsbudsjettene.
God eldreomsorg, rettferdige pensjoner og fleksible ordninger for eldre arbeidstakere burde være selvfølgeligheter i dagens Norge.
Dessverre er det ikke slik. Politikerne sier folk må stå lengre i jobb. Det er fordi man frykter at eldrebølgen skal koste for mye.
Det er lett å se et forenklet økonomisk, populistisk argument for dette. Hvis man jobber, trenger man ikke pensjon. Derved sparer man penger. Denne retorikken er uverdig.

INP mener alderspensjonister og eldre arbeidstakere skal ha seg frabedt å bli redusert til utgiftsposter og bli karakterisert som byrder i samfunnet av politiske «broilere» som tjener 4-5 ganger det en pensjonist mottar fra Folketrygden.

INP vil kreve at:

  • Reduksjonen i pensjoner som følge av 0.75 formelen blir rettet opp umiddelbart. Pensjonene reguleres tilsvarende generell lønnsutvikling i offentlig sektor tilbake til 2015.
  • Generell pensjonsalder holdes på dagens 67 år og med fleksibilitet ned mot 62 år, samt med stillingsvern opp til 72 år der det er relevant. Enhver endring her skal komme pensjonistene til gode.
  • En mye sterkere likestillingslov mot diskriminering p.g.a. alder bør utredes. Dagens lov er alt for svak og har ingen reell effekt. Det er pinlig når bl.a. NRK rapporterer at de som rekrutterer til ledige stillinger automatisk legger bort søknader fra de over 50-55. Denne dårlig skjulte, ulovlige praksisen medfører ingen sanksjoner for de som bryter loven.
INP forventer at det skal være en automatisk regulering av statlige stønader; pensjoner, trygder og sosiale ytelser, etter hvert årlige lønnsoppgjør. Det skal reguleres opp i henhold til resultat, i form av den % lønnsvekst som samfunnet har fått. Begrunnelsen for en automatisk regulering, er at de som mottar stønader/trygder, skal få forutsigbarhet og sine rettigheter ivaretatt.
Disse tjenestene skal ha integrerte løsninger uten vanntette skott.

INP vil gå inn for desentraliserte tjenester for å sikre at arbeidsplassene NAV selv skaper forblir i distriktene.
Lokale variasjoner er ofte begrenset av sentrale behov for å gjøre tjenester like.
Vi ønsker at det skal tas hensyn til lokale variasjoner.

På denne måten mener vi i INP at NAV kan bli et statlig tjeneste organ med spesialisert rådgivning og lojal kunnskap om behov.
Vi mener at det ikke fungerer godt nok at alt for mange skal kunne litt for lite om alt for mye.
Spesialiserte tjenester vil ivareta brukernes rettigheter til gode tilrettelagte tjenester.









C2 Helse og Omsorg

INP vil arbeide for å korrigere følgende punkter:

  • INP ønsker å overføre alle helse-, omsorg- og eldrepleie til Fylkeskommunes ansvarsområdet.   Formålet er å ha en statlig kontroll på at hver enkelt kommune innehar nødvendige ressurser og tilgjengelige akuttplasser.
  • Dagens helseforetak skal revurderes. Det er viktig for landets innbyggere at man opprettholder lokale- og distriksakuttmottak, slik at trygghetsfølelse vedvarer uavhengig av geografisk plassering. I samme forbindelse skal det utarbeides mer effektiv syketransport av akutt- og langtids syke.
  • Tannhelse: INP vurderer at tannhelse er en fysisk del av kroppen, og skal være del av helsetilbudet. Tannregulering skal også bli underlagt det totale helsetilbudet.Det skal innføres en differensiering på hva som er kosmetiske justeringer, med betydelig egenandel og hva som er en generell helse problematikk.
  • Briller: INP ønsker den gamle støtteordningen før 1.3.2020 for brillebehandling for barn tilbake. Familier vil med den nye ordningen få en større utgift. Aldersgrense på 18 år ønskes også gjeninført, i dag er den endret til 10 år.
  • INP forlanger at man skal avvikle dagens praksis med hasteutskrivning fra sykehus for å oppnå kunstig pasientdekningsgrad. Det utføres i dag mye transport av langtidssyke på ettermiddag/kveld, noe som er svært uheldig, og skal avvikles.
  • Det skal til enhver tid være akuttplasser ved sykehjem i alle kommuner, slik at de som ikke har mulighet til å bebo aldershjemsplass skal være garantert ledig seng ved et sykehjem, ved behov. 
  • Omsorgsinstitusjoner i Norge skal være under fylkeskommunal kontroll, og ha ansvaret for at alle har et godt og fullverdig tilbud, uavhengig av hvilke kommuner man bor i.
  • Eldreomsorg og pleie skal bli administrert på fylkeskommunalt nivå. Man skal etterstrebe og lokalisere et variert tilbud, slik at man kan ha sitt livsløp i lokalmiljøet hvor man har familie og bekjente. Kvaliteten på tilbudet er viktig for å kunne ende sitt livsløp hvor man har bodd.
  • Aktiv hjelp med donor, eggdonasjon, prøverør, inseminasjon, surrogati, adopsjon osv. skal være tilgjengelig for alle enslige og par i samboerforhold. Søknad om slik hjelp til barnløshet skal være upåvirket av hvilken lovlig seksuell legning man har.
  • INP fastholder familiens rett til å avgjøre livssituasjon innenfor rammer satt i lovverket, og at staten skal være behjelpelig til å finne løsninger og ikke påtvinge standarder. 
  • Abortloven:  Det å skulle foreta en abort er det ingen som ser lett på, ei heller vi i INP.
    Det å ta en beslutning om at abort er eneste utvei er det kvinnen selv og hennes familie som er best skikket til å ta. Vi i INP ønsker ikke at en nemd eller dens like skal være med i en slik avgjørelse. Den enkelte kvinne skal få råd og veiledning av sin lege og annet helsepersonell hvis ønskelig for å fatte en riktig beslutning for seg selv og sin familie. Det å ha en nemd som skal vurdere dette er nedverdigende og ikke minst en ekstra belastning for den enkelte i en tung situasjon.
    INP ønsker å reversere innstrammingene i abortloven som ble vedtatt mot folkeflertallet sommeren 2019.
    INP vil støtte en utvidelse av retten til selvbestemt abort til uke 18.
C3 Barns sikkerhet og rettigheter

INP ønsker å styrke barns sikkerhet og rettigheter.

Barnevernet utøver en meget viktig rolle.
Barneverntjenestene utfører et svært nødvendig arbeid, og deres oppgave er å hjelpe de som på ulike måter har kommet opp i situasjoner som de ikke klarer å håndtere på egen hånd.
Barnevernloven er klar og tydelig på at det overordnede målet er å sørge for BARNS BESTE.

INP mener at så langt det er mulig og med riktig hjelp, vil oppveksten sammen med biologiske foreldre, familie og venner være til barns beste. Målsettingen etter en midlertidig omsorgsovertagelse skal være tilbakeføring til hjemmet så snart som mulig og innen rimelig tid.
INP registrer dessverre at de kommunale barneverntjenestene utøver sine oppgaver etter ulik praksis, og at det med jevne mellomrom over mange år har dukket opp saker som stevnes inn for domstolene. Mange av disse sakene konkluderer med saksbehandlingsfeil og omgjøring av vedtak.
INP støtter barnevernsreformens intensjon om økt kompetanse, som er helt avgjørende for å ivareta en del av de komplekse oppgavene de har. Saksbehandlere er ofte unge, de har en relativt kort utdannelse og det kan være stor gjennomtrekk i de lokale kontorene.
Vi er også betenkt over at gjentagende bruk og kjøp av sakkyndige psykologer kan innebære en habilitetsproblematikk som kan være en fare for de sakkyndiges uavhengighet.
Dette for å unngå unødvendig belastninger for de berørte, og ønsker å belyse at barneverntjenesten i de fleste tilfeller ikke trenger å involveres.

  1. Bekymringsmeldinger
INP ønsker å se på tiltak i det eksisterende systemet foran innkobling av barnevernet.
Kommunenes helsesykepleier skal sitte på god kompetanse rundt utfordringer som kan oppstå.
Ifølge lovverket så er det politiet som skal kontaktes dersom det er mistanke som grov omsorgssvikt, vold, mishandling etc. Barnverntjenesten innehar ikke kunnskap rundt etterforskning av dette, det er det politiet som har.

  1. Bufetat
Bufetat skal være det overordnede koordinerende organet mellom sosiale tjenester og barnevernet. Sosialtjenesten i Nav skal etter loven sørge for at utsatte barn og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og det skal om nødvendig knyttes forbindelser til helsevesenet.

  1. Skole og helse
INP vil jobbe for at Skole, helsesykepleier og barnevernet utarbeider bedre samarbeidsplattformer.

  1. Barnevernet
Saksbehandlerens menneskelige faktor såsom tydelighet, tillit, empati og evne til å megle vil være helt avgjørende for å få frem et nyansert og vitenskapelig sett holdbart faktagrunnlag når tiltak skal iverksettes.
Det er avgjørende å kunne møte på folks nivå, «der den andre er», og å tenke på kulturforskjeller, respekt, godta at alle mennesker er forskjellig, og at ikke det ene nødvendigvis er bedre enn noe annet.
Det er uhyre viktig at saksbehandlere har støtte i et tydelig og kompetent lederskap.
Mindre kompetente saksbehandlere skal ha erfarne mentorer, og inngå i saken som ansvarlige.
Dette gjelder også i de saker som fører til omsorgsovertakelse.

Før man går til det drastiske skritt å overta barnets omsorg, skal det gjøres et omfattende og etterrettelig arbeide med sikte på å avdekke og styrke ressursene i den enkelte familie og dens nettverk. Dette med tanke på å overføre omsorgen til personer i nettverket om nødvendig. Nettverksmøter skal være obligatorisk.
Det skal på dette tidspunkt ha vært opplyst om rettighetene som de berørte har til egen
oppnevnt fullmektig, som har innsyn i alle dokumenter og muligheten til å kvalitetssikre disse.

Det jobbes nå med en omfattende barnevernsreform som skal komme til utførelse i 2020.
Denne omhandler Struktur- og kvalitetsreform i barnevernet
INP ønsker å påvirke dette arbeidet, og vi mener at ansvaret for barnevernet, som skal føre tilsyn med barnas rettigheter og sikkerhet skal legges under statlig kontroll ved Fylkeskontorene.
I reformen forutsettes det en gjennomgang og tydeliggjøring av alle instrukser, lovhjemler og de handlingsrammer barnevernet i dag har. Uklare retningslinjer og instrukser opp mot loven kan medføre enten beslutningsvegring eller forhastede vedtak.
På den andre siden ønsker INP også å se på den delen av lovverket som i dag synes å gi større rettigheter til foresatte som utsetter sine barn for, fysisk og psykiske overgrep.
Det registreres dommer som har resultert i at barn som er blitt utsatt for overgrep blir tvunget til samvær med sine overgripere.
INP ønsker at barns rett til en sikker og tilpasset skoledag skal styrkes.
Inkludering er en stor del av opplæringsloven, og intensjonene er at alle elever skal i dag få sin opplæring i klasserommet og at ingen som skal ha spesialundervisning i andre rom.
INP tilslutter seg dette, hvis det mulig å gjøre individuelle nivåtilpasninger som ikke er til hinder for alminnelig forventet fremdrift og kvalitet på undervisningen.
Skolebarn er som i resten av samfunnet forskjellige, basert på oppvekst og miljø.
INP mener at det bør forventes og kunne dokumenteres at opplæringsloven følges i praksis når det oppstår mobbing, uro og ordensproblemer eller andre hemmende momenter som reduserer forventet kvalitet på skolehverdagen.
I mobbesaker er det svært viktig at skolen følger opp med samtaler med alle involverte parter. Slike saker bør løses på laveste nivå, og det skal forventes av skolene innehar denne kompetansen. Alternativt skal det benytte kompetanse fra læringsmiljøteam/PPT i egen kommune/bydel. Oppfølging og kommunikasjon er det viktigste elementet her. Fungerer ikke dette, skal Fylkesmannen kobles inn.
Kapitel 9 i Opplæringsloven forklarer klart og tydelig hva skolens ansatte skal foreta seg når det mistenkes mobbing på skolen, og forventes at dette blir gjort.

C4 Rus og rehabilitering
                   
INP vurderer dagens rus- og rehabiliteringspolitikk som lite fungerende.

Narkotiske stoffer og Rusreformen
INP vil støtte intensjonene i den pågående rusreformen, der tyngre rusavhengige ikke skal staffes for å inneha egne brukerdoser, men tilbys behandling.
Vi mener at ungdom under 18 år og andre som eksperimenterer med stoff og som ikke betraktes som tyngre avhengige, ikke skal komme inn under de nye bestemmelsene.
INP vil jobbe for at politiet og kommunene med de lokale helsetjenestene får verktøy, skolering og midler for å håndtere denne reformen på en god måte før reformen innføres.
INP vil støtte tiltak nasjonalt og internasjonalt i arbeide for å stoppe illegal innførsel og omsetning av tunge narkotiske stoffer som fører med seg mye kriminalitet og vold i omsetningsleddene.

INP er kjent med at omsetning og forbruk av narkotiske stoffer er størst og økende blant de mest ressurssterke i samfunnet. Lover og regler skal håndheves likt også for denne gruppen, og vi
henviser også til de tanker vi har rundt behandlingsforløpet for dem som søker hjelp for å komme ut av sitt rusproblem.

Forebygging
INP ønsker å støtte folkelige og forbyggende initiativ til opplysning om skadevirkningene av overdreven bruk av rusmidler.
Vi mener det er mange mørketall i statistikken over ulykker, vold, sykdommer og dødsfall som er en konsekvens av rusmisbruk, men som havner i andre statistikker.
Ellers er det gledelig at alkoholbruk blant de yngste stadig går nedover.
Vi frykter at noe av årsaken kan skyldes at alkohol byttes ut med andre rusmidler, og at faktiske opplysninger om de negative konsekvensene når denne utsatte gruppen.

Alkohol, narkotiske stoffer og piller
Alkohol er et nytelsesmiddel med lange tradisjoner i mange kulturer og spiller en viktig rolle i mange næringer.
INP vil derfor ikke støtte unaturlige og uhensiktsmessige lover og regler som begrenser tilgangen eller mulighetene for produksjon og omsetning, men heller se på en oppmykning i regelverket der dette er hensiktsmessig for næringen og forbrukeren.

Vi har dessverre, og vil alltid ha en ca. 10 % andel i befolkningen som utvikler sykdommen alkoholisme.
INP mener at å begrense tilgangen på alkohol med unaturlig åpningstider ikke vil ha noen hensikt i denne forbindelse, snarere tvert imot. Alkoholikeren eller problemdrikkeren vil alltid sørge for å ha nok, og både begrensningen og pekefingeren vil heller øke hamstring.

INP mener at tiltakene når sykdommen alkoholisme får konsekvenser er uhyre viktig.
Vi vil jobbe for en kontinuerlig behandlings og oppfølgingsordning uten hull.
INP vil se på samhandlingen mellom helsevesen, rusomsorgen, NAV og arbeidsgiver.
Sykdommen alkoholisme må håndteres på en respektfull måte som alle andre sykdommer, og det må bli mer åpenhet og forståelse for både alkoholikeren og alle maktesløse pårørende.

INP er klare på at når alkoholikeren ikke lenger mestrer livet og ber om hjelp, så skal samfunnet stille opp med fungerende og effektiv behandling.
Ifølge tusenvis av tørrlagte alkoholikere, er det å slutte å drikke et uvesentlig problem, men utfordringen er å ikke begynne igjen.
Disse beskriver sykdommen som åndelig, progressiv og kronisk, og de aller fleste har fått nye edrue og rike liv, gjennom behandling knyttet til 12-trinnsprogrammet og med behandlere som er tørrlagte alkoholikere og med relevant tilleggskompetanse.
I USA vektlegges en CV med opplysningen «tørrlagt alkoholiker ved hjelp av 12-trinnsprogrammet» positivt, da disse vurderes som svært ærlige, åpne og med selvinnsikt.
   
INP vil arbeide for at det til enhver tid finnes tilgjengelige behandlingsplasser, offentlige eller private, som kan ta imot en rushavhengig som ber om hjelp.
Dette gjelder også narkomane og pillemisbrukere, som har utviklet avhengighet på lik linje med alkoholikere, og kan behandles etter samme lest. Forskjellen er at abstinensene etter langvarig bruk an narkotiske stoffer og piller varer mye lengre og krever kyndig nedtrapping.

INP er kjent med at mange liv går tapt mens man venter på ledig behandlingsplass i det offentlige og at private institusjoner med ledige plasser blir for dyre for mange trengende.
INP vil arbeide for å få på plass en refusjonsordning med de private institusjonene som ikke har slike.
De institusjoner som jobber etter 12-trinnsprogrammet har også identiske opplegg for andre åndelige avhengighetssyndrom i tillegg til rus og piller, så som spilleavhengighet, overspising, sexavhengighet og mange andre.
INP ser på investeringen i denne type behandling som utgift til inntekts ervervelse for samfunnet og ikke minst for all lidelse som oppstår rundt en rusavhengig.
Behandlingsperioden må, ut fra individuell vurdering, være av en slik lengde at behandlingsprogrammene kan gjennomfører fullt ut, og det bør være obligatorisk med oppfølgingsopphold, og deltagelse i lokale felleskap (AA/NA)

INP vil også arbeide for en optimal individuell og tilrettelagt oppfølging etter endt behandling innen rusomsorgen, basert på hvilke behov hver enkelt har, og over den tid som ansees som nødvendig.
En person som har blitt behandlet og er i tilfriskning, skal og bør ha et automatisk vern og nettverk rundt omsorg i lengre tid etterpå. Mange vil trenge hjelp til å rydde opp i konsekvenser også.
Arbeidstilrettelegging, arbeidstrening, utdanning og andre aktiviteter som gir hverdagen en mening og en utfordring er viktig.
En rusmisbruker i tilfriskning vil trenge trygge rammer, samt meningsfylte og positive aktiviteter å fylle tomrommet uten rusen med.


C5 Funksjonshemmede

INP ønsker at alle skal føle seg inkluderte og likeverdige.
Likeverd er ikke det samme som likestilling.
Likeverd sier noe om flertallets holdninger og behandling av et mindretall.
Likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1.1.2019 er et eksempel på dette.
Link til:  Lov om likestilling og diskriminering 

Tilgang til arbeidsmarkedet er viktig for å få til et inkluderende samfunn hvor vi alle er likeverdige.
SSB anslår at 85000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet ønsker å komme i arbeid.
Yrkesfrekvensen blant funksjonshemmede står stille på ca. 45%
Veksten i antall uføretrygdede er sterkest blant yngre i yrkesaktiv alder.

INP vil gi de som ønsker å arbeide muligheten til det.
Å lykkes med dette er en vinn-vinnsituasjon for landet og det enkelte individ. Det gir reduserte trygdekostnader og økt verdiskapning for samfunnet.
Det at man er en del av fellesskapet øker også selvfølelsen for den enkelte.
Erfaring har vist at inkluderingen av funksjonshemmede i arbeids- og samfunnsliv går for sakte, så nye virkemidler må tas i bruk.
Derfor går INP inn for å gi funksjonshemmede fortrinnsrett til jobber de er kvalifiserte for gjennom ulike virkemidler.
En rapport om funksjonshemmedes psykiske helse viser at de hverken kjenner seg inkluderte i samfunnet eller som likeverdige borgere.
Funksjonshemmede har tidligere hatt negative erfaringer i samfunns- og arbeidslivet, derfor blir det vanskelig å bli en del av det. De oppfatter at de ikke har blir hørt.
Lav samfunnsdeltagelse fra funksjonshemmede betyr at vi får et hardere samfunn med mindre aksept for det å være annerledes, som igjen er et tap for samfunnet sosialt, økonomisk og moralsk.
Det er synet på «annerledesheten» som må endres.

Uttrykket «La de tusen blomster blomstre» sier noe om hva som må til for å få til deltagelse og likeverd i samfunnet, men det sier også noe om hva som må til for å skape positive endringer i samfunnsutviklingen. Inkludering er like viktig for ikke-funksjonshemmede i samfunnet som for de funksjonshemmede selv.
Et inkluderende samfunn gjør at vi lærer av og med hverandre.
For eksempel vil tilrettelagte arbeidsplasser for funksjonshemmede lære arbeidsgivere hvordan arbeid kan utføres på nye måter og en slik fleksibilitet kan alle arbeidstagere dra nytte av.
Ekskludering betyr mindre fleksibilitet og det er det motsatte vi trenger i framtidas arbeidsliv.
Skal vi lykkes med å holde folk lenger i arbeid er dette et viktig virkemiddel.

Økningen i antall trygdemottagere er ikke bærekraftig over tid.
Mye av «Oljefondet» er låst opp i framtidige pensjonsutbetalinger.
Økte kostnader til pensjoner og annet offentlig forbruk kan løses på to måter:
Enten kan man kutte i ytelsene eller øke inntektene og beholde nivået på ytelsene.

INP vil med et mer inkluderende arbeidsliv med plass til alle, både oppnå besparelser i form av lavere trygdeutgifter og økte skatteinntekter fordi flere er i arbeid.


INP vil jobbe for:
  • Reduserte egenandeler på kommunale tjenester som f.eks. Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA).
  • Flere kommunale tjenester overføres til NAV for å sikre et mer likeverdig tilbud uavhengig av bosted.
  • En boligpolitikk som gjør at funksjonshemmede kommer seg inn på boligmarkedet selv på trygd ved å utvide rammene for boligtilskudd via Husbanken til funksjonshemmede.
  • Kvalifiserte funksjonshemmede skal få fortrinnsrett til jobber i offentlig sektor framfor «best kvalifiserte» søker. Mange funksjonshemmede har ikke muligheter til å skaffe seg arbeidslivserfaring etter endt utdanning fordi de ikke klarer å skaffe seg f.eks. sommerjobber under utdannelsen. De sliter også med at mange arbeidsgivere fokuserer på problemer knyttet til funksjonshemningen, snarere enn kompetansen de besitter.
  • Traineeordninger hvor kvalifiserte funksjonshemmede i offentlig sektor gis fortrinnsrett. Slike ordninger er viktige fordi de ofte fører til faste ansettelser etter endt traineeperiode. Dagens virkemidler (med unntak av lønnstilskuddsordningen) har vist seg lite egnet til å sikre faste ansettelser over tid. Ofte blir funksjonshemmede flyttet over i nye tiltak heller enn at et tidligere tiltak fører til fast ansettelse.
  • Lønnstilskuddsordningen som innebærer at det offentlige betaler tariffestet lønn helt eller delvis må kunne gis permanent i mye større grad enn hva som er tilfelle med dagens ordning.
  • Stat og kommuner belønnes med økte bevilgninger/rammetilskudd dersom de klarer å øke rekrutteringen av funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet.
  • Erfaringer med dagens Arbeidsmiljølov viser at den synes å være et godt virkemiddel for å hindre at mennesker støtes ut fra arbeidslivet, mens utfordringen også er å sikre at funksjonshemmede utenfor sikres en lettere adgang inn i det.
  • Private foretak som selger varer og tjenester til det offentlige pålegges å opprette traineestillinger forbeholdt funksjonshemmede som gjenytelse for offentlige oppdrag. Det skal ikke gis egne tilskudd til slike stillinger og det forutsettes at traineestillingene fører til faste ansettelser på sikt.
  • Private foretak som klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft med funksjonshemninger i tråd med myndighetenes målsettinger, f.eks. en gitt prosentsats, får et konkurransefortrinn i forhold til private foretak som ikke har lykkes med dette.
  • I kontraktsforhandlinger mellom private foretak, offentlig sektor og offentlig eide foretak må man kontraktsfeste plikten til å ansette funksjonshemmede, hvor f.eks. en traineestilling på vilkår som nevnt ovenfor, er ett av mulige tiltak. Slike kontrakter vil gjøre kvalifiserte funksjonshemmede (utenfor arbeidslivet) til mer attraktiv arbeidskraft det er verdt å investere i for private foretak.
Vi mener at INP sin politikk på dette området vil føre til at behovet for «særlige tiltak» forsvinner fordi holdningene til funksjonshemmede og toleransen gjør at de ikke lenger er nødvendige
– dit er det nok et stykke – fortsatt!
D1Ytringsfrihet
D2Religion og Livssyn
D3Likestilling og LBH+
D4Kultur, frivillighet og Idrett
D1 Ytringsfrihet

INP anser ytringsfriheten som noe et av de viktigste verktøyene for befolkningen i et demokrati.

Retten til fri meningsutveksling gir grunnlag for utvikling og fornyelse og vil virke som en garanti mot ensretting og maktmisbruk.
INP mener derfor at forsøk på å hindre en borger i å utøve sin ytringsfrihet innenfor norsk lov, må ansees som ulovlig frihetsberøvelse.

INP støtter den frie retten til å velge fagforening og verdsetter verdien det norske arbeidsliv får ved å ha rett til organisering.
D2 Religion og Livssyn

INP er et religionsnøytralt parti og mener alle bør ha like muligheter til å utøve sin religion når dette ikke påfører samfunnet eller enkeltpersoner ulemper.
Det er imidlertid viktig for INP at den norske kulturen, særegenheter og landets tusenårige historie fremheves i utdanning, kulturarbeide og samfunnsbygging.
Den grunnleggende norske kulturarven, tradisjonene og religionen skal ivaretaes også inn i tid der verden kommer stadig nærmere og påvirker oss på mange plan.
Urbefolkningen vår, samene med sin urnorske mytologi, likestilles den katolse og protestantiske religiøse kulturarven .
Den norske stat er tuftet på kristne grunnverdier og INP er klare på at slik vi vi at det skal fortsette å være. Staten skal være ansvarlig for religionshistoriske byggverk, sikre og vedlikeholde disse.

INP ønsker religionsfrihet i norge, men under en konsekvent holdning om at det er Norsk lovgivning som skal være førende for den utøvende religion. 

INP er åpen for tilskuddsordninger til religionsvarianter under forutsetning av at Norsk lov ligger til grunn. Brudd på norsk lovgivning skal føre til automatisk krav om tilbakeføring av midler som er bevilget.

INP mener at man skal kunne gifte seg med hvem man vil innenfor rammene til norske lover.
Organisasjoner tilhørende kirken, tempelet, moskeen eller andre religiøse sammenslutninger som mottar noen form for økonomisk støtte fra det offentlige, direkte eller indirekte skal ikke kunne nekte vielse av LBH+. I den grad man kan bevise at man blir nektet, skal hele organisasjonen fratas all offentlig støtte de eventuelt har mottatt med tilbakevirkende kraft til samme dato avslaget ble bekjent paret som ønsket seg vigsel fra sitt religiøse samfunn.

INP ønsker å forby rituell omskjæring av både jente- og guttebarn.
Alle rituelle fysiske inngrep skal være forbudt ved ved lov.
Ved fysiologiske behov kan det skal tillates kirurgiske korreksjoner når disse er vurdert av et utvalg med kyndige fagfolk.

D3 Likestilling og LBH+

INP tar det som en selvfølgelighet at likestilling er en helt naturlig del av samfunnet. 

INP vil selvsagt jobbe for ytterligere likestilling der holdningene fortsatt mangler.
Menn og kvinner er og skal fortsatt være likestilt i det norske samfunnet, men det er slik at kvinner og menn tjener ulikt i sammenlignbare jobber. Ikke rent sjeldent ser vi at når menn etterfølges av kvinner i stillinger medfører dette nedgang i lønn og stillingens status i form av spissede oppgaver i stillingens hjemmel.
Dette vil vi INP jobbe aktivt for å utjevne. Likestilling handler om mer enn bare lønn.

Vi ser at kvinner oftere er såkalt «dobbeltarbeidende» idet de tar på seg ansvaret for hjemmet i tillegg til å være en et slags «sysselmann» for barna, oppdragelsen og deres aktiviteter.
Dette er holdninger vi ønsker menn skal ta mer innover seg og ta en mer ledende rolle.

Vi er imot at menn og kvinner skal kvoteres inn eller at kjønn skal være kvalifiserende for å kunne bekle en stilling. Helt unntaksvis kan det imidlertid være nødvendig å ta hensyn til kjønn ved ellers like kvalifikasjoner.
INP mener det ikke er en kvalifikasjon i seg selv hvilket kjønn du er, men hvilke egenskaper, formell kompetanse og erfaring den enkelte har tilegnet seg. Det skal hele veien være kvalifikasjoner som skal være tellende. Vi ser at i svært få tilfeller kan det være ønskelig med en mann eller kvinne, men det er først etter at kvalifikasjoner har vært vurdert og at kvinne og mann ellers stiller likt.
INP ser at det er like diskriminerende for kvinner å bli foretrukket fordi hun er kvinne som å bli vraket fordi hun ikke er mann, det samme gjelder visa versa for menn.

Seksuell legning er opp til den enkelte å utøve innenfor lovens rammer og dette skal det være fritt opp til den enkelte å avgjøre.
Vi er sterkt imot religiøse strømninger som ønsker å helbrede seksuell legning.
INP mener den slags holdninger er diskriminerende og bør straffeforfølges på lik linje med rasisme og utøvere skal i tillegg dømmes i skjerpende retning etter kvakksalveriloven.

INP vil støtte aktivt opp kampen LBH+ fører for å bli likestilte. Vi mener det ikke finnes genetiske forskjeller mellom heterofile og LBH+ som mennesker og deres følelsesliv.
LBH+ er like gode foreldre, like glade i sine, barn og venner som andre. Det som KAN skille oss er måten å utøve seksuell interaksjon med hverandre, hvem vi forelsker oss i og ønsker å kurtisere.

INP har ikke til hensikt å bry seg med hva voksne mennesker, heterofile eller ikke, har av seksuelle aktiviteter i deres egen private sfære og anser på dette som en svært privat sak det offentlige ikke har noe med.
Å diskriminere eller forskjellsbehandle noen i Norge pga. seksuell legning vil vi jobbe sterkt for å avskaffe, gjerne sammen med egnede organisasjoner.
D4 Kultur, frivillighet og Idrett

INP ønsker å medvirke til at hele befolkningen gis et rikt og mangfoldig kulturliv med mulighet for kvalitetsutvikling innenfor de ulike interesseområder.
Det er derfor viktig at vi tilfører distriktene midler til kulturelle aktiviteter, og at man reviderer ordningen med dagens statlige kunstnere på statligstipend.

Norsk Kulturråd gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet.
Kulturrådet er en pådriver for nye kunst og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål.
INP ønsker større overføinger til Norsk kulturråd, slik at det blir enklere for enkeltpersoner og foreninger å få tilskudd til utvikling av eksisterende prosjekter og til nytenkning. Samtidig ønsker en endring i de statelige stipendene, slik at man hvert 5. år skal gjennomgå revisjon av hvordan stipendiaten har utviklet seg inntektsmessig, og behov for fortsatt stipendtildeling. Dette for å øke variasjonen og forenkle tilførsel av studie/utviklingsmuligheter for fremtidige og nye kultur- og kunstutøvere

INP vil jobbe for at alle typer kultur i kommunene behandles likt.
Slik det er nå er det stor forskjellsbehandling mellom såkalt finkultur som får bred mediedekning, og annen kultur som engasjerer svært bredt, men er mindre synlig.
Et eksempel kan være teater kontra korps.

INP vil jobbe for at arrangører av idretts- og kulturarrangement ikke skal betale skatt og avgift for frivillige tjenester.
Norsk idrett er helt avhengig av frivilligheten på lik linje med andre frivillige organisasjoner.
Den statlige støtten til disse organisasjonene skal revideres, da man ved tidligere statsbudsjetts vedtak har redusert kraftig i tilførsel av midler.
INP vil arbeide for at alle mennesker - barn, unge og voksne - gis mulighet til å utøve idrett etter egne ønsker og behov.

INP vil jobbe for at voksenidretten, og da spesielt bedriftsidretten får bedre vilkår.
Slik det er nå prioriteres ikke denne gruppen.
Sykefraværet belaster bedriftene og staten med milliarder av kroner hvert år, og en stor og økende del av dette kan tilskrives for lite fysisk aktivitet.
INP vil støtte alle tiltak som har som formål å redusere sykefraværet.
INP vil støtte Norges Bedriftsidrettsforbund – medlem av Norges Idrettsforbund, som tilrettelegger aktiviteter for voksne og som har ansatte i norske bedrifter som sitt hovedsatsningsområde. Slik det er i dag er budsjettene altfor stramme.
Fysisk aktivitet skaper bedre helse, psykisk og fysisk.
INP ønsker å forebygge sykdom i mye større grad enn det som gjøres i dag.
Dette kan gjøres ved å gi midler til forebygging, istedenfor slik det blir gjort i dag, til behandling.
I dag brukes det enorme summer til behandling av lidelser knyttet til dette. En større økt satsning på dette området vil i tillegg gi bedre livskvalitet til den enkelte da sykdom kan unngås.
E1Forsvar, NATO, FN
E2EU/EØS, Eksport og Arbeidsinnvandring
E3Bistand, Asyl, Flyktninger
E4Klima og Miljø
E1 Forsvar, NATO og sikkerhet

INP ønsker å bygge et sterkt forsvar og vil øke bevillinger opp mot 2% målet.
INP ser nødvendigheten av utbytting og fornyelse av materiell på en kontinuerlig basis, slik at større anskaffelser skjer over tid.
INP mener det må legges til rette i tildelingene til Forsvaret at man har nødvendig midler til å holde et forsvarlig lager av reservedeler, slik at man til enhver tid har flest mulig operative enheter tilgjengelig.
Et hvert yrke trenger øvelse for å bli trygge i jobben og for å tilegne seg ferdigheter. INP er derfor av den mening at det må settes av tilstrekkelig midler til å ha et faglig forsvarlig øvelsesnivå, både nasjonalt og internasjonalt.

Etter den kalde krigen har vi hatt et godt stabilt sikkerhetsbilde i vårt nærområde. Dette bildet har vært medvirkende årsak til at forsvarsviljen blant norske innbyggere blir mindre. Stortinget er på mange måter et speil av det norske samfunnet bekymringen rundt dette er at det er en synkende vilje blant de folkevalgte å stå bak forsvarspolitiske tiltak. De perifere forsvarsverkene våre blir ikke bare overført til beredskapsforsvaret vårt, de blir lagt ned og også solgt.

INP ser med bekymring på at de fagmilitære rådene blir tilsidesatt av regjeringen og Storting.
Vi opplever gjennom media at sikkerhetsbildet endrer seg, og at vi ser en gradvis tilspisning i nordområdene, blant annet gjennom storstilt Russisk utplassering av nye moderne stridsvogner i grenseområdene mot Norge og Finnland, vi leser om økende tilstedeværelse i luftrommet og stadige provoserende opptreden både i luftrommet og på havet.

INP ønsker en generell styrking av forsvaret, og i særdeleshet i Nordområdene.
Vi mener det må settes av nødvendige midler slik at man kan ha flere vernepliktige gjennom tjeneste. Forsvar av Norge må fortsatt være basert på et mobiliserings forsvar, men vi må øke antall personell i den stående styrken i tillegg til reservestyrkene.

Styrking av forsvarets tilstedeværelse i Nordområdene våre er viktig også med tanke på den økte olje og gassvirksomheten i disse områdene.  Våre Olje og Gass installasjoner kan være terrormål og vi må legge til rette for et effektivt forsvar av disse når utbyggingen i nordområdene finner sted.

INP ønsker å videreføre og styrke vårt samarbeid med NATO, men vil avslutte samarbeidet om en EU forsvarsorganisasjon.
Norge har noen av verdens beste spesialstyrker som det høstes mye gode ord om.
INP vil legge til rette for at denne styrken ikke blir svekket, og at det er tilstrekkelig med midler for å opprettholde øvelsesnivået som er nødvendig for å vedlikeholde kompetansen.
Norge har behov for en stående profesjonell styrke, gjerne fordelt i 2 avdelinger nord/sør, som skal være spesialutdannete elitestyrker. Hovedhensikten vil være å ha stående styrker i Norge til enhver tid samt nok kapasitet til disposisjon for eventuelle NATO eller FN oppdrag.
INP vil i nært samarbeid med blant annet veteranforeningen i forsvaret videreføre og videre utvikle et godt program for veteraner som har deltatt i skarptjeneste
Verneplikten: 
Vi ønsker en obligatorisk verneplikt i Norge som skal være tre måneder og avtjenes i alderen 18-25 år. Her skal det gis grunnleggende kunnskap om håndvåpen og teoretisk kunnskap om avansert teknologisk krigføring samt innføring i militær kommunikasjon og nærforsvar. På denne måten kan man «verve» gode kandidater som ønsker fast ansettelse i forsvaret innenfor de grener man har ønsker og talent for. Det skal gis rom for de som reserverer seg mot deltakelse i våpentrening, men de skal fortsatt gjennomføre verneplikten sammen med de andre i ulike støttefunksjoner. De som ansettes til videre tjeneste blir tilbudt en forlengelse slik at total førstegangstjeneste for disse blir 12-15 mnd. avhengig av forsvarsgren. Gjennomført førstegangstjeneste vil gi formell studiekompetanse tilsvarende fagbrev i ulike disipliner.

INP mener at den lederutdannelsen og erfaring man opparbeider seg gjennom befals – og krigsskoler må styrkes i takt med både teknologisk utvikling og en økt tilstedeværelse.
Vi må satse på ungdommen og legge til rette for økt inntak ved de militære skolene våre

Luftforsvaret:
Oppgjennom årene har Luftforsvaret vist seg å ha en nøkkelrolle i det moderne forsvar. Med de siste tilskuddene av kampfly har Norge et godt luftforsvar, med moderne enheter. Vi må derimot ikke la det bli en hvilepute.

Det nye SAR helikopteret er på vei inn, og vil styrke redningstjenesten. For å kunne inneha en bedre beredskap så bør, redningstjeneste, politipiloter og ambulansefly falle innunder flyvåpenet. Vi har behov for utstrakt øvelse for våre piloter og militært paramedisinsk og behandlende leger. Ved å knytte sammen flyvåpen og beredskapstjeneste i form av pasienttransport via fly/helikopter vil vi kunne ha topp trente piloter og behandlingspersonell.

INP vil søke å opprette en base for SAR i Hammerfest når olje og gass utbyggingen i Barentshavet begynner for fullt. De nye SAR helikoptrene vil da få en ekstra rekkevidde ut til installasjonene og tilføre økt beredskap for skipstrafikken, noe som er viktig med tanke på de værmessige utfordringene man har i de havområdene.
Samtidig vil det være en utviding innen militær beredskap, hvis behov. For å øke tilgjengelighet i fylkene på politihelikopter, ønsker vi en samarbeidsplattform mellom flyvåpen og lokalt politi. Dagens system er basert på at det bare er forsvarsdepartementet som kan rekvirere disse, vi ønsker at politimester skal ha hjemmel i å kalle ut flyvåpenets ressurser for å hjelpe i akutte situasjoner.
Basen for våre overvåkningsfly er i ferd med å bli flyttet fra Andenes til Evenes, som en forberedelse til nye overvåkingsfly som etter planen skal være operative fra 2022.
En massiv protest fra Innbyggere på Andenes og operativt personell med erfaring fra Evenes har vært mye fremme i media.
 INP mener det er momenter i denne protesten som gjør at flytting av MPA må reverseres.
MPA fortsetter på Andøya i tillegg til at basen benyttes av militære fly i en beredskaps situasjon.

Sjøforsvaret
Nylig mistet sjøforsvaret en av sine fregatter, INP mener at det må settes av midler for anskaffelse av erstatning for denne eller at man finner annet materiell som kan erstatte det tapte skipet.
Det er også en kjennsgjerning at norskekysten er full av holmer og skjær og trange farvann, noe som gjør at vårt sjøforsvar i større grad enn andre trenger mindre enheter, for å kunne naviger langs kysten vår, og for å kunne gjemme seg mellom disse holmene.
Gjennom å øke verneplikten i forsvaret generelt mener INP at det vil kunne være mulig å bemanne opp flere MTB ’er og Ubåter.

Sjøheimvernet ble utfaset og den rollen disse hadde var i stor grad informasjonsinnsamling med sine små fiskefartøy.  Selv med dagens teknologiske løsninger ser man også at disse gjør et effektivt forsvar sårbare, gjennom eksempelvis GPS blokkering i en slik situasjon vil lokalkjente sjøheimvern soldater være en verdifull resurs.

Kystartilleriet vil være første innsatslinje gjennom sine fort langs kysten.
Med tanke på en eventuell landgang på kysten, eller de som de hadde en gang.
Vi må akseptere at det brukes noe mer midler også innen dette området.

Kystvakta
INP ønsker å videreføre det indre kystoppsyn, ved nødvendige nyinvesteringer. INP ser også nødvendigheten av en sterk tilstedeværelse av kystvakta utenfor tollgrensen. Tilstedeværelsen av kystvakta skjer ikke ved at fartøyene ligger til kai. INP vil videreføre dagens kystvaktstruktur og sikre nødvendig midler for dette, både med tanke på drift, men også en kontinuerlig fornyelse av flåten.

Landforsvaret
INP vil finne rom til anskaffelse av moderne stridsvogner, slik at kavaleriet vårt har hjelpemidler som er moderne og egnet til formålet, disse skal i størst mulig grad utplasseres i nordområdene.

Hjemmevernet (HV):
En økning av deltagelse i forsvaret vil også styrke HV.
Det må samtidig som man øker tildelingen til hæren øke tildelinger for å sikre trening av reservestyrkene. Vi må ha en kontinuerlig vurdering av behovet for fornyelser av materiell. HV både kan og bør bestå med de områdene de har, de yter samfunnsstøtte ved behov og vil være en viktig førsteinnsats i sentrale strøk hvor forsvarsinstallasjonene ikke nødvendigvis er de største.
Det er viktig for tryggheten til innbyggerne i landet at man har et mobiliserings forsvar og Hjemmevern.
INP ønsker en særdeles styrking av HV-ungdommen, i forsvars øyemed er det viktig å ta vare på den ungdommen som ønsker å engasjere seg i HV.
E2  EU/EØS, Eksport og Arbeidsinnvandring

INP er ikke tilhenger av EU-medlemskap.
Vi har tro på forpliktende handelsavtaler med EU, Storbritannia, USA og de skandinaviske landene som er våre tradisjonelle og naturlige handelspartnere.
Den norske industrien er sikret eksport til EUs indre marked ved WTO avtalen fra 1973.
Norge tilbyr stabil leveranse av gass, aluminium og fisk som er attraktivt for EU-landene.
Ønsker andre land en handelsavtale med Norge, skal vi selvsagt være åpne for det dersom det gagner norske interesser, våre handelspartnere, den norske industrien eller forbrukerne.
Alle handelsavtaler kan og skal kunne reforhandles i takt med tiden. 
Vi ønsker å bruke vår rett til å vurdere, konsekvens utrede og eventuelt avvise direktiver som klart innskrenker og eller faller urimelig ut for norsk næringsliv og forbrukeres rettigheter.

INP ønsker i utgangspunktet ikke å tre ut av EØS avtalen, men dersom det viser seg særlig krevende, og at flere land tilsluttet EØS avtalen ikke ønsker å gi oss de innrømmelsene vi mener det er behov for, vil vi vurdere å støtte utmeldelse av EØS avtalen.
Dette vil skje etter en pågående bred debatt internt og i takt med våre velgere.

INP ønsker å se på EØS avtalen kontra en handelsavtale, da vi ser at dagens EØS avtale gir norske politiker stadig mindre makt i forhold til nasjonens selvråderett over blant annet naturressurser.
INP vil jobbe for at det utarbeides stramme føringer for å unngå en automatisert innføring av forskrifter og lovverk som blir vedtatt innen EU.
Vi er en suveren stat, og skal ha kontroll over våre ressurser, lovverk og suverenitet.

Eksportindustrien
Norge har et begrenset indre marked og er totalt avhengige av å eksportere sine varer.
Til tross for EØS og WTO avtalene sliter likevel noen av våre eksportavhengige bedrifter med å komme inn i de forskjellige markedene.
Årsakene til dette ønsker INP å forhandle med flere av de største EU landene så snart som mulig, da vi ser at dette begynner å bli overmodent.
INP ser faresignalene og registrerer økende interesse til å etablere seg i EU landene på grunn av denne uholdbare særnorske situasjonen.
INP ønsker også å jobbe parallelt med Storbritannia etter «Brexit» om en handelsavtale.
Vi vil ha et tettere handelspolitisk samarbeid med USA og se på handelspotensiale i Russland og Asia.
Vi ser også potensiale i nye og fremtidige handelspartnere i deler av Afrika etterhvert som man utvikler kunnskap og teknologi som kan gi vekst i Afrikanske land.
Norsk teknologi og kunnskap har stort utviklingspotensiale som rene eksportartikler og vil være en viktig faktor i fremtidige handelsavtaler.

Arbeidslivet, Trepartssamarbeidet
For å bidra til økt konkurransekraft i industri- og næringsliv, har Norge i etterkrigstiden hatt et samarbeid mellom partene i arbeidslivet om moderate lønnsoppgjør, i bytte for inntektspolitiske tiltak som har ført til reallønnsøkning og en jevn inntektsfordeling sammenlignet med mange andre land.

Det siste tiåret har vi sett at denne utviklingen har snudd.
Inntektsforskjellene øker og fører også til uønskede større sosiale forskjeller.
Sosial dumping av lønninger og dårligere arbeidsvilkår er en trussel mot velferdssamfunnet.
Alle i samfunnet, rik og fattig, er tjent med moderate inntektsforskjeller.

INP skal jobbe for et rettferdig arbeidsliv.  
Vi vil motarbeide sosial dumping og delta i de nasjonale og internasjonale organisasjoner som jobber mot denne utfordringen.
Den norske modellen har som en grunnleggende forutsetning at vi praktiserer norske lønns- og arbeidsvilkår for folk på jobb i Norge.
INP ønsker alle arbeidstakere skal ha tilgang til 100% stilling hele året, og ikke være tilknyttet tidsbestemte kontrakter.

INP ønsker å reversere «Osloavtalen» vedrørende vikar byråer og midlertidig ansatte.
Mange norske seriøse bedrifter har tapt anbud i konkurranse mot bedrifter som har basert sin drift på midlertidig innleid arbeidskraft fra utlandet.
Vi ønsker at alle arbeidstakere som innehar arbeid med over 14 dagers varighet skal registreres med D-nummer og i AA registeret. Dette for å sikre alle arbeidstakere og arbeidsgivere samme lønns- og avgiftsgrunnlag.
Mange norske arbeidsgivere får dårligere konkurransemulighet ut fra at de velger faste arbeidsplasser, kontra midlertidig innleid kontrakts personell.

Arbeidsinnvandring, Permanent Opphold og Statsborgerskap:
Vi erkjenner at Norge er avhengig av en del arbeidsinnvandring i forhold til vårt teknologisk avanserte arbeidsmarked, men også til yrker som ikke nødvendigvis har behov for særlig grad av formell utdanning eller erfaring.
Derfor mener INP at arbeidsinnvandringen i mye større grad skal styres av hvilke behov næringslivet i Norge har for vekst i den enkelte næring, landsdel og hvilke yrker vi trenger arbeidskraft i.
Dette skal styres av fylkeskommunene i nært samarbeid med næringen selv og hvilke behov de ser for seg i overskuelig fremtid.
Innvandrere skal fordeles til de distriktene de selv ønsker eller der behovet for utenlandsk arbeidskraft er.
De må ha innehatt en fast ansettelse i fem år på det stedet de innvandrer til, eventuelt et annet sted, og bestått en norsk språktest før de innvilges norsk statsborgerskap og kan bo og virke hvor de vil i Norge.
Å innvandre til Norge medfører ingen automatisk rett til familiegjenforening.
Å innvandre til Norge og vårt arbeidsmarked må anses som frivillig.
Selvsagt vil familie som kone/mann og egne barn kunne følge med.
For å kunne arbeids innvandre til Norge må man kunne vise til ansettelse fra et norsk registrert selskap registrert i Brønnøysund registeret med eget organisasjonsnummer, og man skal registreres med D-nummer og innføres i AA-registeret
E3 Bistand, Asyl og Flyktninger og integrering

INP ønsker en restriktiv, human og rettferdig asyl- og flyktningpolitikk.

INP vil skille mellom asylsøkere og flyktninger med ulike behov for tilnærming av en ansvarlig politikk.
INP tar som utgangspunkt at migrasjon defineres som følge av en nød- og eller krigssituasjon setter store menneskegrupper i en situasjon som ikke er ønsket. Vi tror de fleste flyktninger aller helst vil tilbake til sine hjem hvis situasjonen forbedrer seg. Det skal derfor være et klart utgangspunkt at denne situasjonen er midlertidig. Gjennom Norges innsats som fredsmekler og gjennom FNs rolle som verdens politi, kan man ikke forutsette at konflikter er permanente.

INP ser samtidig med bekymring på at FN og spesielt EU har vært lite effektive i å finne gode løsninger på de ulike utfordringene.
INP ser med undring på at FN/EU selv ikke etter flere år med krise, som eskalerte med Syra konflikten, ikke har funnet gode prosesser for asylbehandling og retur av asylsøkere uten rett til beskyttelse. I stedet har ulike former for menneskesmugling bredt om seg og desperate mennesker blir utnyttet på det groveste.

Bistand
Norge overfører en stor andel av bistandsmidlene til FN systemet. Selv om det finnes noen unntak, er FN -systemets bistandsarbeid i hovedsak preget av et uakseptabelt høyt kostnadsnivå.
INP vil derfor at en høyere andel av bistandsmidlene brukes gjennom dyktige norskstyrte bistandsorganisasjoner (NGOs) som kan samarbeide med andre. Norske bistandsorganisasjoner skal selv direkte gjennomføre og følge opp nødhjelp og utviklingsprosjekter. Norge skal sette søkelys på områder hvor behovet er mest presserende. Her skal Norge sørge for grunnleggende behov som beskyttelse mot naturkrefter, mat og vann. Etter at den akutte situasjonen er ivaretatt skal det etableres skolegang og andre aktiviteter som kan gi hjelp til selvhjelp.

Asylsøkere
Norge er et land som, geografisk, ikke er et land det er naturlig å søke asyl i. Våre nærmeste naboland fører en politisk stabil politikk det ikke er naturlig å flykte fra. De siste tiårene har asylsøkere fra fjerntliggende nasjoner vært mer vanlig. Mennesker i flukt fra gjengjeldelse for politisk aktivitet, politisk forfølgelse på grunn av ytringsfriheten eller i fare for å bli straffet der straffen innebærer brudd på menneskerettighetene, skal ha adgang til å søke asyl i Norge.
INP ønsker imidlertid å gi asyl til det antall vi selv mener er forsvarlig og har mulighet til å integrere.
Asyl skal kunne gis for en periode på inntil 10 år av gangen eller inntil det er forsvarlig for asylsøkeren å vende tilbake.
Familiegjenforening skal være tillatt, men kun for den nærmeste familien som kone/ mann og egne barn.
Er personen mindreårig ønsker vi å gi tillatelse til familiegjenforening for foreldre og søsken.

Hovedregelen skal være at den enkelte asylant skal vende tilbake til hjemlandet når forholdene tilsier at det er trygt nok til det.
Det kan imidlertid gjøres unntak for foreldreløse som har kommet til Norge i svært ung alder og ikke har familie å vende tilbake til og at de er godt integrerte.
Det skal alltid være mulig å søke unntak i særlig spesielle medmenneskelige situasjoner.

Asylsøkere skal forholde seg til reiserestriksjoner og oppholde seg i tildelt distrikt inntil søknaden er innvilget.
Søknader om opphold skal sluttbehandles raskt i de aller fleste tilfeller og ikke lenger enn ett år fra mottatt søknad.
Restriksjonene skal tjene som et hinder for å kunne reise til andre steder eller andre land å søke asyl samtidig som søknaden behandles, samt lette tilbakesending av ved avslåtte søknader. I det saken er ferdig behandlet skal vedkommende motta svar ved politisted og overføres til mottakskommunen.

INP ønsker å intensivere tilbakesendelse av asylsøkere som ikke oppfyller krav til opphold.
Det skal være selvsagt at ikke asylsøkere kan reise tilbake til landet de har beskyttelse fra på ferie og lignende mens de har beskyttelsesbehov.
Gjøres norske myndigheter oppmerksomme på at dette faktisk har skjedd eller skjer, tilbaketrekkes beskyttelsen umiddelbart og asylsøkeren returneres uten unødig opphold og fratas mulighet for å søke på humanitært grunnlag

Kvoteflyktninger
Norge skal åpent og på en varm måte motta sin del av verdens trengende flyktninger.
INP anerkjenner FNs flyktningkonvensjon som definerer hvem som kan regnes som flyktninger og hvilke rettigheter disse har. Videre ønsker vi å anerkjenne de menneskerettigheter denne utsatte gruppen har som retten til arbeid, utdanning, organisasjonsfrihet og tilgang til det norske rettsvesen.
 
INP ønsker en forpliktende avtale med FN om å ta imot flyktninger og ønsker å bidra til å ta imot et visst antall hvert år i samarbeid med FN.
Norge er et langstrakt land som er spredt befolket, og har derfor større utfordringer i forhold til integrering enn de fleste andre europeiske land.
Norge er et lite land i europeisk sammenheng og kan ikke ta imot flere flyktninger enn vi er i stand til å fortløpende innlemme.
INP vil foretrekke at funksjonshemmede blir prioritert slik at Norge tar imot et lavere antall kvoteflyktninger, men fokuserer mot på de som vil ha store utfordringer i sine hjemland etter konflikter eller naturkatastrofer.

Integrering
INP anser språk som et viktig virkemiddel for en vellykket integrering av flyktninger og asylanter.
Derfor mener INP at samtlige som har fått midlertidig opphold, i påvente av endelig behandling av søknader, fått innvilget sine søknader eller fått fast opphold på humanitært grunnlag skal gjennomgå en obligatorisk muntlig og skriftlig norskopplæring.
Opplæringen skal følges opp og evalueres og dersom enkelte har behov for ytterligere opplæring for å bestå, skal de gis dette.
Oppnådde resultater skal ligge til grunn som en del av kriteriene for innvilgelse av søknad.
Små barn av asylsøkere, under skolepliktig alder skal innlemmes i norske barnehager så raskt som praktisk mulig.
Barn/ ungdom i skolepliktig alder skal integreres i vanlig norsk skole så snart som mulig.

For å hindre at flyktninger og asylsøkere samler seg i «ghettoer» basert på etnisitet, vil vi føre en streng politikk i forhold til spredning og bosetting i Norge.
Dette fordi vi ønsker en fullstendig integrering i hele det norske samfunnet med de plikter og ansvar det medfører.
E4 Klima og Miljø 

INP vil være tydelige på at vi tar Miljø og Klima på alvor og følger den svært polariserte debatten med stor interesse.

Vi er opptatt av å skille Miljø og Klima i den del av debatten der disse begrepene ikke griper direkte inn i hverandre.

Vi har stor respekt for all politisk innsats og økonomisk vilje som legges for dagen i beste mening og i den tro at kloden skal bli et trygt og sikkert sted å leve.
Samtidig registrerer vi en klimakrisepreget kommunikasjonsform som strider både mot IPCC sine egne reservasjoner og faktiske observasjoner over tid.

INNLEDNINGSVIS understreker vi vår skepsis til en rekke godt mente tiltak, og vil i dette kapitlet påpeke en rekke aspekter som ikke er formålstjenlige, som virker mot sin hensikt og som vil kunne føre oss ut i et økonomisk og sosialt uføre.
Eksempelvis vil forslaget om en ensidig avvikling av den norske olje- og gassnæringen med en tro på at vi skal være et foregangsland for resten av verden og at de vil følge vårt eksempel, være et slik meningsløst tiltak.
Norge innehar rett under 2% av verdens fossile reserver og har antagelig verdens reneste letevirksomhet, utvinning, produksjon og videreforedling av våre fossile naturressurser, så å overlate vår del av markedet til andre vil kun virke mot sin hensikt.

INP er også et miljøparti, og vil forsvare miljøet mot forringelse av meningsløse klimatiltak.
INP er et parti for industri og næringsutvikling, og vil satse på de fronter der det kan dokumenteres effekt og gjerne genererer utvikling og verdiskapning.

Hvem eier sannheten:
Hvem har en skjult agenda, hvem er ærlige, hvem har en økonomisk motivasjon i sin forskning, hvem slår politisk mynt på å "skremme folk" og hvem plukker ut hvem som er seriøse forskere?
Hva er fakta og hva er ikke? Hvorfor avsløres agitatorer for å manipulere statistikker?
Hvem er de useriøse og hva er deres motivasjon for å dekke over en eventuell sannhet om klimakatastrofen vi står ovenfor? Hvem har rett og hvem tar feil?
Å navigere i dette polariserte forskermiljøet og i denne overfloden av fakta, fake-news, seriøse og useriøse kildehenvisninger er alt annet enn enkelt.

INP har heller ikke fasiten, men har hatt fokus på å tilegne oss faktabasert informasjon som danner grunnlaget for de videre betraktningene i dette kapitlet.
Vi har ønsket å vurdere effekten og konsekvensene av en rekke tiltaksområder innen Miljø og Klima

TIL SLUTT I KAPITLET HAR VI OPPSUMMERT ENDEL PÅSTANDER VI ØNSKER Å UTREDE

Miljø
Det finnes reelle miljøproblemer, som er menneskeskapte, og godt dokumentert.
De har eksistert i flere årtusener. Mennesket som art har siden jordbruksrevolusjonen påvirket økosystemer, og dette har tiltatt med en voksende befolkning, og etter den industrielle revolusjonen.
Gjennom flere hundre år har vi vært klar over problemene vi påfører naturen, og har arbeidet for å rette opp de skadene som har oppstått.
I store deler av verden er alvorlig forurensning derfor historie, og vi har klart å hindre utryddelser av en rekke dyre- og plantearter. Skogsarealene øker i mange land, og med større grad av utvikling vil avskogingen opphøre også i de land hvor skogene i dag reduseres.
Med tall fra Verdens naturvernunion (IUCN) ser vi at utryddelsestakten går ned.
Utvilsomt finnes fremdeles miljøproblemer, men det er svært tvilsomt om de er av eksistensiell art, slik det ofte framstilles i miljødebatten.
Vi tenker at det også er viktig å se de seirene vi har hatt i miljøkampen, og ikke utelukkende fokusere på det som går galt.
Det gir oss en feil forståelse av miljøets tilstand.
Samtidig er det slik at naturen selv alltid er utsatt for variasjon og svingninger.
Dyre- og plantebestander svinger til enhver tid.
Gjennom alle tider har for eksempel torske- og sildebestander gått voldsomt opp og ned, og artssammensetningen av de frittsvevende algene i havet varierer like sterkt fra våroppblomstring til våroppblomstring.
I våre dager er det vanlig å tolke alle slike endringer som et resultat av menneskelige handlinger, samt å forstå enhver forandring som skadelig og negativ.
Det er også viktig å innse at disse svingningene, i ikke alt for kompliserte økosystemer, er svært vanskelige å forstå. Til tross for intens forskningsinnsats gjennom mer enn hundre år, forstår vi ennå ikke mekanismene og faktorene bak de enorme svingningene i havets fiskebestander, eller sjøfuglenes fram- og tilbakegang. Vi kan ikke kalkulere hvilke år det kommer til å dukke opp enorme glassmanetbestander i norske fjorder. Vi må innse at det ikke lar seg modellere, og beskrive i matematiske modeller.

Klima
Klimasystemet er uhyre komplekst.
Atskillig mer komplisert enn enkle økosystemer i nordlige marine farvann, som altså ikke kan modelleres. Derfor kan heller ikke klimaet beregnes matematisk, gjennom store modeller.
FNs klimapanel har selv påpekt dette i AR3 (2011), hvor det heter:
" I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksomme på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av framtidige klimatilstander ikke er mulig."
I sin første rapport fra 1990 (WG1) påpekte de på side 203: "Så er det viktig å iaktta at de naturlige klimavariasjonene er betydelige og vil modulere alle framtidige endringer forårsaket av mennesker".
Litt ut i vårt nåværende årtusen ser disse to konklusjonene ut til å være glemt.

Klimaet har alltid variert, og vil alltid gjøre det.
Det er knyttet til solsystemets vandring gjennom galaksen, til Milankovitch-syklene, solaktiviteten, variasjoner i havstrømmer og skydekke – og en rekke andre faktorer som ligger langt utenfor menneskets kontroll.
FN har vedtatt som sitt 13de bærekraftsmål, at de skal stoppe klimaendringene.
Det lar seg ikke gjøre. Det er et uttrykk for overmot.
Det lar seg ikke gjøre å oppfylle den målsetting mange norske politikere har vedtatt: å gi oss alle et stabilt klima.
Dette har aldri eksistert, og kommer heller aldri til å gjøre det.
Norske politikere har vedtatt at vi lever med en klimakrise.
Vi har opp gjennom historien hatt atskillige slike.
De har alltid vært knyttet til to forhold: kulde, og tørke.
Livet begrenses av lave temperaturer. Derfor dør det fremdeles tjue ganger flere mennesker av kulde hvert år, enn av varme. Derfor får plantene ikke fram frukt enkelte år, enten fordi blomstene eller bærene fryser. Kulde tar også livet av voksne og unge fugler, og kaldt hav setter en stopper for gode bestander av de viktige fiskeartene våre.

I 1867-1869 opplevde Skandinavia sin siste klimakrise.
Det første av disse årene forsvant ikke snøen før langt ut i juni, og den kom tilbake i slutten av juli. Matvareproduksjonen sviktet totalt, i store deler av Norge, Sverige og Finland.
Året etter uteble nedbøren, med samme resultat. Alle disse landene opplevde hungersnød og død, og stor utflytting til Europa og USA. Det var en virkelig klimakrise.
Klimaet vi lever med i dag, har ingen ting med noen krise å gjøre. Til tross for spådommer fra FN i 2005, om 50 millioner klimaflyktninger i 2010, opplevde verden null av dem.
Og antallet mennesker som dør av klimarelaterte hendelser, har i løpet av de siste hundre år gått ned med 99 prosent.
Grunnen til det siste er at mennesket har fått kontroll med tørken.
Opp gjennom historien, er det tørke med påfølgende hungersnød som har tatt livet av folk.
I våre dager inntrer fremdeles tørke, men vi håndterer det. Ved hjelp av biler, fly og helikoptre – og ved hjelp av fossilt drivstoff – frakter vi i våre dager nødhjelp inn til sultende mennesker.
Nettopp takket være den demoniserte bensinen, dieselen og flybensinen, har vi reddet hundrevis av millioner menneskeliv. Fossilt drivstoff har altså et meget sterkt etisk og moralsk rulleblad.

Norge kan bli fremtredende i utviklingen av morgendagens teknologi, og en sunn olje- og gassnæring vil kunne tilføre store ressurser til forskning og innovasjon.

CO2 kalles livets gass, er usynlig og luktfri, slik sett utgjør ikke er noen miljømessig forurensning.
Vi er som mange andre, også fremtredende vitenskapsmenn, spørrende til hvilke påvirkning denne gassen har på klimaet, og vi i Norge skal ensidig redusere CO2 utslippet.

  • I dagens globale energiforsyning utgjør olje, kull og gass hele 84 prosent av samlet produksjon, og 4% av 84% av verdens av verdens oljereserver eies og utvinnes av autokratiske styresett, som har lite eller ingenting til felles med vårt vestlige styresett. Det er lite eller ingenting som tyder på at disse landene har vilje til å avvikle sin utvinning av fossile energikilder. Slik sett er det naivt å tro at at om Norge avvikler sine 1,9% av verdens nå kjente olje og gassreserver vil ha noen påvirkning på å redusere utslippene.
  • Sol og vind bidrar med 2 %. Realiteten er at dette vil endre seg lite de kommende tiårene.
  • For tiden er mer enn 1 500 nye kullkraftverk under planlegging og bygging globalt.

Fattige land vil ha tilgang til rimelig energi for å få nye befolkningsgrupper ut av fattigdom.
Det får de ikke med vind og sol. Satser de på slik alternativ energi, må de også bygge opp et back-upsystem for de periodene hvor sola ikke skinner, og vinden ikke blåser.
Dette er grunnen til at «grønn energi» blir dyrene enn den konvensjonelle.
Med fortsatt satsing på kullkraft kommer klodens CO2-utslipp til fortsatt å øke, uansett hvilken politikk Norge skulle følge.
Etter Kyoto-avtalen i 1990 har CO2-utslippene økt med 61 %, og i de tre første årene etter Paris-avtalen økte de med 3,77 prosent. Klimaavtalene virker altså ikke.
Problemet er imidlertid større enn dette. Selv om vi skulle innfri Paris-avtalen fullt ut, ved at alle land oppfyller sine forpliktelser, vil det ifølge FNs klimamodeller ikke ha større effekt enn å redusere oppvarmingen med 0,17 grader.
Det er rent symbolsk, til en uhorvelig pris: 900 000 milliarder kroner innen år 2100.

INP mener disse enorme økonomiske summene burde være brukt til langt mer nødvendige og prekære tiltak.

INP mener derfor å ha nok grunnlag for å kunne starte utredning av følgende påstander:
 
  1. Norge må satse på videre energieffektivisering, og modernisering av allerede utbygde vannkraftverk, og fjerne hindringer for dette
  2. Norge må fortsette utvinningen av alle våre olje og gassreserver. Det gir arbeidsplasser, velstand og store statlige inntekter til å bære kostnadene med velferdsstaten
  3. Ved behov for ytterligere energiforsyning bør vi tørre utrede muligheten for vi i Norge kan ta i bruk det mest moderne innen atomkraft. Det er den reneste og kanskje den minst farlige energiformen. Vi må arbeide for at dette får økt tilslutning internasjonalt. Det ligger et stort industripotensial knyttet til en slik norsk satsing, og det vil spare norsk natur. INP vil støtte dem som nå forsker iherdig på nettopp dette
  4. Satsing på «grønne arbeidsplasser» har i flere land gitt det resultat at det for hver ny grønn arbeidsplass, går to tapt i den øvrige delen av økonomien. Det kreves derfor nøkternhet og bruk av sunt bondevett når næringsliv og organisasjoner ivrer for innføring av slike arbeidsplasser, ofte basert på subsidier.
  5. Klimatiltakene i Norge har ikke signifikant dokumentert effekt, de hemmer økonomisk vekst, og går først og fremst ut over dem med dårligst økonomi. Internasjonalt hemmer de fattigdomsreduksjonen
  6. Vi må slutte å betrakte CO2 som en forurensende gass. Livets gass er usynlig og media bør holde seg for gode til å benytte bilder med utslipp av vanndamp og sot med relasjon til CO2. Det virkelige grønne skiftet kommer som et resultat av økt fotosyntese som følger økte CO2-mengder i atmosfæren
  7. Kjente matematiske modeller kan ikke gi oss gode svar for en framtidig klimautvikling, noe som er helt i tråd med IPPC sine reservasjoner. Norge bør sterkt vurdere å trekke seg ut av Paris-avtalen.
  8. Vi må avvikle ineffektive tiltak som sikter på å redusere CO2-utslipp. De har ingen signifikant dokumentert klimaeffekt, og har store økonomiske og sosiale konsekvenser
  9. «Klimakur 2030» er etter vår mening i all hovedsak skadelig, og må legges til side
  10. Elbilpolitikken og fraværet av elbilavgifter som klimasak må reformeres og endres til lokal miljøpolitikk i større byer.
  11. Vindmøller gir dyrere energi, krever store subsidier, ødelegger norsk natur, og fører profitt ut av landet. Denne satsingen og subsidieringen må stoppes
  12. Satsingen på el-ferger er svært kostbar, og gir økte transportkostnader. Den må oppgis
  13. Elektrifiseringen av oljeinstallasjonene må oppgis. Det er et symboltiltak og plakatpolitikk som er uhyre kostbart, og fører utelukkende til at gassen blir brent i andre land.
  14. Satsing på biodrivstoff, både bioetanol og biodiesel, har store miljøkonsekvenser. Det ødelegger natur over hele kloden, og øker CO2-utslippene gjennom atskillige tiår. Innblandingskravet må fjernes.
  15. Lærebøker i natur og miljø på alle skoletrinn må gjennomgås, for å basere stoffet på god vitenskap, fritt for politikk og ideologi
  16. Klimaelementet i bistandspolitikken må fjernes
  17. Klima- og miljødepartementet skifter navn til Miljødepartementet, og skal ha fokus på nettopp det, og rene klimarelaterte stillinger vurderes fjernet
  18. Bevilgninger til klimaarbeid i frivillige organisasjoner tas bort, og fokuset rettes mot miljø
  19. Kjøp og salg av klimakvoter gjennom EUs og FNs kvotehandelssystemer må oppgis
  20. Fokuset på det holdningsskapende miljøarbeidet nasjonalt og særlig internasjonalt økes. Plast i havet skyldes i all hovedsak (98%) søppel fra 10 store elver i Asia og Afrika. Det blir veldig viktig å bistå disse landene med tekniske løsninger og holdningsskapende reformer. Å opprette mottaksanlegg for plast og gjenvinnbart søppel med en økonomisk gulrot,er et eksempel på noe som kan få stor effekt på kort sikt.