Historien om INP
Har du noen gang følt at du ikke kjenner deg igjen i de partiene som finnes på stortinget? At du savner den sunne fornuften, godt gammelt bondevett? Bemerkelsesverdig mange har lekt med tanken å slå sammen AP og Høyre, de er så like at de elsker å hate hverandre som et gammelt ektepar. Samtidig skjer det som skal skje i et oppegående demokrati, behovet for en viss utskifting av gamle partier presser seg på. Gamle styringspartier kjemper desperat mot tidens tann og nekter å innse at dersom de skal endre seg, må de rykke tilbake til start. Dersom du er klar for endringer, nytter det ikke å stemmes slik du alltid har stemt. Du må stemme nytt.
Historien om Industri- og næringspartiet er ikke annerledes enn andre partiers tilblivelse. Tanker og ideer begynner som en diskusjon blant venner og kjente. Du kjenner på et gryende engasjement du ikke har kjent på siden ungdomstiden. Felles frustrasjon over at det i dagens politiske landskap ikke finnes det partiet en kjenner seg igjen i eller deler dine synspunkter på saker som engasjerer deg. En slags avmakt over politikere som løper fra løfte etter løfte og en fremvoksende gruppe som tar i bruk politikkens og samfunnets eldste triks i boka, «frykten».
Politikk er ofte et gjentagende tema i sosiale lag, på arbeidsplassen og som resultat av nyheter og medias dekning av saker som gleder, irriterer og frustrerer. Etter hvert begynner ideen om å rykke tilbake til start med å lage et helt eget partiprogram, uten en grunnleggende ideologi som for eksempel nasjonalisme, kommunisme, sosialdemokrati eller konservatisme.
Hva med å bare rett og slett liste opp samfunnets forskjellige sider og samle fornuften mellom to permer og kalle det partiprogram? Et partiprogram som ikke skal tilhøre hverken den høyre eller venstre siden i det politiske landskapet. Det mangler et parti i sentrum som kan stå for stabilitet og forutsigbarhet, to verdier AP og Høyre har forlatt i det de lot seg polarisere av partier og debatter på ytterfløyene. Investorer forlater Norge og finner andre land mer attraktive for plassering av midler.
Ideen er å lage et partiprogram som kunne samle arbeidsfolk i ett parti. Definisjonen på arbeidsfolk er næringslivslederen, gründeren, tillitsvalgte, industriarbeideren, butikkeieren, sjåføren, oljearbeideren, direktøren, sveiseren, bonden, fiskeren, pensjonisten, uføre og alle vi må ta vare på. Grunnlaget er at vi skal være et spleisesamfunn der vi tar vare på de som trenger oss og alle bidrar etter evne.
Vi skal legge til rette slik at de som ønsker det skal kunne utvikle næring uten de stor hindringene. Å avvikle en næring politisk skal ligge svært langt inne for dette politiske initiativet. Særlig er den fremvoksende politiske eliten, nærmest adelige og sentraliseringsvillige generasjonen politikere som preger Løvebakken provoserende.
Å avvikle Olje og gassnæringen og rødt kjøttproduserende landbruk, er en trend de fleste partiene på Stortinget har et forhold til. I de gamle styringspartiene er det en gryende fremvekst av avviklingsvillige politisk engasjerte. Partiet tar raskt slagordet «Utvikling, ikke avvikling».
De grunnleggende verdiene for partiet er at der arbeidsfolk som bør styre landet, fritt for oppdrettspolitikere «broilet» opp i egen organisasjonsboble, uten arbeidslivserfaring.
Partier skal minimere den alt for voksende avståelse av selvråderetten, vi skal styrke selvforsyningsgraden og beredskapen, gjenreise forsvaret, distriktsvennlighet og radikal desentralisering.
Ingen politisk avvikling av næringer til fordel for klimaet, mer sosial rettferdig fordeling av felleskapets midler. Avbyråkratisering, bedriften-arbeidstaker-myndigheter skal samarbeide tettere gjennom det innarbeidede særnorske «Trepartssamarbeidet».
Norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge på land og sjø, motstand mot vindkraftverk, utvikle NAV til å møte dagens behov for spesialiserte tjenester, stanse elektrifisering av norsk sokkel og en del andre klimatiltak som faktisk truer det norske energimarkedet.
Partiet er for å utvikle et sterkt konkurransedyktig industri og næringsliv. og ønsker derfor å beskytte det norske energimarkedet ved å legge sterke begrensninger på eksport av elektrisk kraft via utenlandskabler.
Vi vil verne om det norske konkurransefortrinnet, billig kraft. Det er imidlertid en fin balansegang mellom proteksjonisme og vilje til å verne om eget marked. For å få til dette er det helt nødvendig med en kursendring.
Meningen var å samle et sentralstyre bestående av folk uten for mye politisk «ballast», ærlige mennesker uten for mye egne ambisjoner om politiker- karriere, folk fra alle sidene av samfunnet, næringslivsleder, gründer, oljearbeideren, uføre, bonden, sjømannen og akademikeren, noe vi lykkes med.
En bedre ramme rundt stiftelsen enn i de gamle turbinhallene på Vemork vannkraftverk fra 1906, industriens vugge, er vanskelig å se for seg for et distrikts- og industrivennlig parti. Navnet ble behørig diskutert inntil vi fant ut at det er få i dette landet som ikke omfattes av industri- og næringslivet enten du jobber for det offentlige som er avhengige av inntekter fra industri og næringslivet.
På dette tidspunktet hadde partiet allerede, på fire måneder, samlet inn rett i overkant av de lovpålagte 5 000 støtteerklæringene som kreves for å blir registrert i Partiregisteret i Brønnøysund. Det hører med til historien at det ble samlet inn ca. 2 300 støtteerklæringer via nettet der folk tok utskrift, signerte.
Noen få dager før, 1.mai, åpnet partiet for medlemsinnmeldinger etter at partiprogrammet var lansert på hjemmesiden.
Partiet har vokst kraftig med nærmere 2 500 betalende medlemmer i februar/ mars 2021, etablert fylkespartier med oppegående styrer i samtlige fylker i hele landet, ca. 30 lokallag noe ujevnt fordelt over alle deler av landet. INP-organisasjonen er i ferd med å bli stor, seriøs og dynamisk. I skrivende stund er det over 200 mennesker i Norge som aktivt deltar i form av styreverv i partiet. Det har ikke vært helt uten forsøk på «overtagelse» eller såkalt kupping. Tilbudene har haglet inn, fra særlig ytterst på høyresiden, der de mer enn gjerne overtar hele INP, omdøper partiet og fører det trygt inn i kommende valg. Vi har også fått vår del av generøse tilbud om å ta imot avdankede, ekskluderte, bortviste og forsmådde levebrødspolitikere som søker ny plattform for et nytt liv på Stortinget etter å blitt vraket i egen organisasjon.
