Covid-19 pandemien har avslørt alvorlige mangler ved Norges beredskapsevne, evnen til å være selvforsynt utover 14 dager etter en nedstenging av grensene er alt for dårlig. Vi må som et minimum opp til seks måneder.
Corona-utbruddet avslørte at flere nasjoner som gjennom det samme avtaleverket har fått plassert medisinaldepot og medisinproduksjon, først sørget for egen befolkning fremfor fellesskapet, slik det overnasjonale avtaleverk skulle hindre.
INP vil jobbe for at Norge igjen skal ha lov til å ha eget medisinaldeponi og produksjon av livsviktige medisiner. Denne jobben skal vi påbegynne raskt ved å foreslå en avslutning av EØS-avtalen som noe av det første vi gjør på Stortinget. Dette haster og må på plass raskt. Avtalen hindrer Norge å oppeholde en beredskap vi skal ha. Vi må bli mindre avhengig av overnasjonale avtaler som ikke holder mål når krisen blir alvorlig nok.
Norge må øke selforsyningsgraden betraktelig på viktige jordbruksprodukter som blant annet korn. Kornlagrene har minket i antall omvendt proposjonalt med siste virkelige krise landet opplevde for 70 år siden. Det politiske landskapet har ikke hukommelse eller selv følt på kroppen hva det vil si å sulte eller å ha lite når også resten av verden er i samme krisen og trenger maten selv.
Solidaritetstanken og omsorg for hverandre er sjarmerende og sympatisk. Men ved slike kriser vi nå er en del av viser det seg at det å bygge opp eget beredskapslager av det livsnødvendige, er ufattelig viktig.
