INP ønsker en omfattende revisjon av skatte- og avgiftspolitikken.
Det er mange avgifter som er rene melkekuer for staten, og oppfattes som urettferdig dobbeltbeskatning.
Inntektskatt fra arbeid skal være det primære bidraget til felleskapet, sammen med inntekt av kapitalinvesteringer.
Avgifter skal avspeile den reelle kostnaden de skal dekke. De som betaler alle slags avgifter i nesten alle sammenhenger, skal føle at dette er reelt og rettferdig.
Avgifter på investeringer og utvikling av nye produkter bør revideres, slik at man kan motivere fremtidige investorer til å utvikle nye produkter og arbeidsplasser.
Vi vil ha et strengt regelverk for at produktutvikling, produksjon og salg skal skje innen landets grenser for å oppnå disse insentivene.
Bedrifter som reduserer sine utbytter for å reinvestere sin fortjeneste i produktutvikling, skal belønnes med skatteletter.
Avgifter og inntekter i forbindelse med lisenser i form at petroleumsavgift etc. skal vedlikeholdes, da disse bidragene utgjør brorparten av statens inntekter.
Toll og importavgifter benyttes for å verne norske produsenter.
Ved å øke bevissthet i bruk av toll- og importavgifter i perioder hvor norske produkter er i høysesong, skal man kunne justere opp avgifter for tilsvarende produkter fra utlandet.
Bensinavgift, registreringsavgifter, dokumentavgifter er alle avgifter som blir benyttet som finansielle inntektskilder uten å harmonere med det reelle avgiftsgrunnlaget, men fungerer i praksis som en ekstra statlig inntektskilde, uten at man nødvendigvis redegjør for hvor disse midlene kommer forbrukerne til gode.
Brønnøysundregisteret benytter seg av samme satser på alle sine avgifter, noe som er uheldig for etablering og drift av SMB, som blir pålagt de samme avgiftene som store konsern og bedrifter. Her ønsker INP en trappetrinnløsning som avgjør innslag på når satsene skal økes.
Dagens skattesystem slår dårlig ut for lavtlønnede, og vi ønsker å heve taket for de som er definert som «minstelønnsgrupper».
Det bør innføres trappetrinnsystem som gir de med lavtlønnsyrker lavere beskatning med en fast skatt ved de forskjellige trinnene basert på bunnfradraget som er på «lavt-lønnet nivå», og deretter en flat beskatning ut fra brutto lønn.
INP er opptatt av et mer sosialt og rettferdig skattesystem for de lavtlønnede.
Dagens MVA på primærvarer er over tid oppjustert vel høyt etter vår mening.
Dette medfører økt sosial ulikhet.
INP ønsker en lavere MVA på primærvarer (mat, drivstoff, klær), og vi vil arbeide for å fjerne MVA på strøm og nettleie, men at man heller vurderer å hente dette inn på varer og tjenester som ikke går under denne kategorien.
Vi vil ha en nettleieavgift som tilsvarer 2010-nivå.
Formuesbeskatning
I Norge er det å beskattes etter evne et viktig prinsipp. Vi har et spleisesamfunn som gjør at alle, fattig og rik, bidrar til å opprettholde velferdsstaten. Slik Formueskatten er innrettet i dag slår den imidlertid noe galt ut. INP er særlig opptatt av rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter (SMB)
Formuesskatt på arbeidende kapital virker negativt på investeringer og aktiviteten i særlig SMB segmentet. Det hevdes at formuesskatt er nødvendig for å skattlegge de mest formuende på egnet måte. Dette gjelder ikke SMB-eiere og mindre investorer i næringsaktivitet. 98 prosent av alle som betaler formueskatt på arbeidende kapital har under 20. mill. kr i netto likningsformue og til sammen betaler de 3 mrd. kroner i denne skatten. SMB-gruppen står for over 2/3 av alle identifiserte arbeidsplasser eid av personer i formuesskatteposisjon. Økes bunnfradraget i formuesskatten til 20 mill. kroner vil de negative virkningene av formuesskatt for hoveddelen av private arbeidsgivere i formuesskatteposisjon forsvinne
Vi ser at, særlig i små og mellomstore bedrifter, ofte må eier låne penger i bedriften eller eksternt, for å betale skatten. INP ønsker å innføre et solid bunnfradrag slik at de aller fleste av oss ikke skal behøve å skattes for «formue». Vi går inn for å fjerne hele formueskatten, men da må mulighetene for å kunne bli nullskatteytere, fjernes.
INP vil jobbe for:
Eiendomsskatt er etter vår mening en svært usosial og urettferdig skatt som rammer uvilkårlig og alt for ofte de den ikke er myntet på.
INP vil fjerne urettferdig dobbelt- og multibeskatninger, som eiendomsskatt er et typisk eksempel på.
Å beskatte et objekt som allerede er beskattet gjennom en rekke skatter og avgifter, finner vi svært problematisk.
Vi ser ofte at denne skattleggingen rammer urettferdig. Generasjonsførte eiendommer med gunstig beliggenhet, blir ofte taksert til svimlende summer.
Det er for tiden opp til hver enkelt kommune om den skal ha eiendomsskatt eller ikke, og kommunene har rett til å kreve en skatt på inntil 4 promille av en eiendoms verdi, og kan fastsettes på bakgrunn av beregnet/antatt verdi multiplisert med en skattesats som er fastsatt av kommunens politikere. Mange benytter med loven i hånd maksimal beskatning, mens andre klarer seg godt uten eiendomsskatt på både private boliger og fritidseiendommer.
Dette sier oss at forvaltningen og prioriteringene er ulike rundt omkring i landet, og at kommunenes økonomi må kunne balanseres innenfor kommunale prioriteringer og rettferdige nasjonalpolitiske grep i distrikts- og kommunalpolitikken.
INP vil fjerne kommunens muligheter til å inndra eiendomsskatt både på private boliger og fritidseiendommer.
