FYLKESLEDER
Jeg er født og oppvokst i Oslo. Jeg har tre barn og fem barnebarn.
Etter videregående tok jeg utdannelse som sekretær, bl.a. med opphold i Tyskland og England med utplassering i bedrift. Tilbake i Norge fikk jeg variert erfaring fra både det private næringsliv og det offentlige i sykehus og rettsvesen, for det er viktig for meg å se hvordan samfunnet fungerer. Jeg jobbet noen år som skadebehandler i et forsikringsselskap før jeg ble sekretær i et advokatfirma, og har bistått advokatene innen de fleste rettsområdene. De siste tre årene har jeg vært i resepsjonen.
Ved siden av jobben tok jeg for 20 år siden en 4-årig deltidsutdanning som Helhetsterapeut, og jeg har hatt min egen praksis hjemme siden 2004, og senere tatt en 3-årig fagskole i akupunktur, på deltid.
Hvorfor jeg er med på dette
Jeg har alltid vært opptatt av samfunnet, og var i mange år aktiv i styre og stell i borettslaget der jeg bodde. I de senere årene har jeg blitt mer og mer frustrert over norsk politikk, spesielt bruken av penger, og at politikerne har mistet kontakten med folket. Det største inntektsgrunnlaget i Norge er oljevirksomheten, og den må videreføres. Det er i dag uendelig mange oppgaver som vil kreve midler: bl.a. all infrastruktur, økt forsvar og beredskap og synlig politi.
For å nevnte noen områder av mange, vil jeg fremheve at vi må ta tilbake råderetten over Norge, si opp EØS-avtalen og reversere vindturbinutbyggingen som raserer naturen i uoverskuelig fremtid, og ødelegger for alt liv i nærheten.
Vi trenger flere næringer i landet, og vi må bearbeide egne produkter fra hav og land. Meningsløst at fisken sendes til Kina og returneres med salt og vann.
Bistanden til andre land bør settes under lupen. Vi har mistet oversikten over alle tiltakene, og ikke minst hvilken nytte pengene gir.
Minstelønnen bør være på et slikt nivå at man kan livnære seg når man jobber 100%. Vi står overfor store utfordringer de neste årene for å kunne ivareta alle de eldre som vil trenge pleie og omsorg. Et virkemiddel for å få helsepersonell og spesielt sykepleierne til å bli i stillingene sine, er at det er nok ansatte og at de har en lønn som de kan leve av.
Når det gjelder Oslo spesielt, må vi prioritere hva vi skal bruke penger på. Oslo kommunen har i langtidsplanen frem til 2023 planlagt for å øke gjeldsgraden med 54% til 63,8 milliarder. Dette går ikke i lengden. Sykkelveiene er et kapittel for seg med et stort pengesluk, og arbeidet raserer gater og trær.
Samfunnsstrukturer med vei, vann og kloakk er viktige poster, samt skoler og sykehus.
Vi må få tilbake et byliv i Oslo. Vi trenger et bedre regulert system for bysyklene. Det må bli mulig å kjøre til byen og handle. Handelsstanden har tapt mye ved lavere omsetning, varelevering er problematisk på grunn av både vanskelig fremkommelighet og parkeringsproblemer. Det samme gjelder håndverkerne som ofte blir bøtelagte mens de setter av utstyr og utfører jobbene sine.
Parkeringsplasser fjernes i boligområder i strid med folks ønsker og behov. Bare for å nevne noe.
Da jeg oppdaget INP, fant jeg endelig mitt parti, med ærlige hensikter i alle målene til det beste for landet og fellesskapet, og jeg er glad for å kunne være med og gjøre en forskjell.
Har du ha noen forslag til hva vi også bør fokusere på i Oslo, må du gjerne kontakte meg.
Ta gjerne kontakt med meg via kontaktskjemaet under.
Jeg er fra Hønefoss og har 2 døtre og 5 barnebarn.
Jeg utdannet meg som bygningsingeniør i Ingeniørvåpenet på Hvalsmoen ved Hønefoss.
Vi som gikk denne veien tok også en befalsutdannelse.
Jeg har stort sett hele mitt voksne liv jobbet innen byggebransjen, både hos entreprenør og hos konsulentfirma som byggeleder/prosjektleder.
I dag er jeg pensjonist og bor i Oslo.
Jeg har lest at hvite menn over 50 ikke er en spesielt populær kategori for tiden.
Jeg er hvit og over 70, men det stopper ikke meg. 😊
Hvorfor jeg er med i INP
For 2 år siden så jeg meg om i nesten desperasjon etter et politisk parti som hadde en politikk som var bra for Norge.
De fleste partiene på Stortinget syntes jeg førte en politikk som nærmest var ødeleggende for Norge og norsk økonomi.
Jeg leste partiprogrammet til INP, syntes det var bra, og meldte meg inn.
Spesielt bra syntes jeg det var at som INP tillitsvalgt må man ha minimum 5 års praksis fra arbeidslivet.
Det er det mange på Stortinget som ikke har!
Jeg synes at utviklingen i samfunnet i dag er preget av intoleranse og lav respekt for meninger som ikke er såkalt politisk korrekte.
Vi har fått en «cancel» kultur, hvor personer som mener noe annet det det politisk korrekte, blir utstøtt og i mange tilfeller mister jobben. De medfører at folk ikke tørr uttale seg, hvis de har meninger som ikke er politisk korrekte, noe som er en farlig utvikling.
Hvis jeg skal prøve meg som bokanmelder, så vil jeg sterkt anbefale boken «Demokratiets langsomme død» av Janne Haaland Matlary, men undertittelen «Den nye intoleransen».
Den burde vært innkjøpt av staten og delt ut til alle husstander i Norge!
Punktet om at INP vil utvikle, ikke avvikle olje og gassbransjen, er jeg også helt enig i.
Skal den oppvoksende generasjon ha en jobb å gå til, så er det helt nødvendig å ha denne industrien gående på høygir.
Det å ha en sikker energiforsyning er helt avgjørende for et moderne samfunn.
Det får Europa med Tyskland i spissen erfare i disse tider.
De har brukt enorme beløp på subsidier til sol og vindkraft, og har blitt kraftig kritisert av den tyske riksrevisjon for dette, uten at de tyske politikerne har latt seg stoppe av den grunn.
Og det er det som er farlig når ideologi går foran fakta.
Norge må ikke gå i samme fellen!
En av de største kostnadene norske politikere har påført Norge og norske borgere er kostnader ved det såkalte grønne skiftet.
Og de kostnadene vil i årene som kommer bli mye, mye større hvis dette skal fortsette.
Gjennomføres Parisavtalen slik regjering og storting har lagt opp til, er det stor sannsynlighet for at Norges økonomi vil bli ødelagt, og vi vil bli satt tilbake til der vi var før oljen – et fattig land.
Derfor er jeg veldig glad for at INP vil arbeide for å trekke Norge ut av Parisavtalen.
Hvis den vanlige mann og kvinne hadde fått vite hva som står i denne avtalen, ville det bli opprør i Landet, var det en som skrev.
Jeg er, som INP, helt imot vindkraft på land og til havs.
Vindkraft er dyrt hvis man regner med systemkostnader, altså kostnader for å balansere nettet når vinden ikke blåser.
I tillegg vil en stor utbygging av vindkraft, som f.eks den planlagte havvindsatsningen, utgjøre en stor risiko for at strømnettet får en såkalt blackout.
Jeg har t.o.m skrevet en artikkel om dette, se «Europa kan gå i svart» https://www.document.no/2022/03/23/europa-kan-ga-i-svart/
En av verdens fremste eksperter på strømsikkerhet, østerrikske Herbert Saurugg, sier rett ut at innen fem år vil Europa få et massivt sammenbrudd i kraftnettet.
Strømforsyningssystemet forholder seg til fysikkens lover, ikke ønsketenkning fra politikerne og andre beslutningstakere, se artikkel «Europe on the road to a major disaster!?»
Artikkelen til Saurugg er en lang artikkel, men politikere og beslutningstakere bør ta seg tid til å lese den – grundig!
I et intervju 22.07.22 med DWN varsler Saurugg blackout i vinteren som kommer.
Jeg syntes også det var bra at INP hadde skilt ut «Miljø» i egen post i partiprogrammet fordi mange blander sammen klima og miljø. Det er 2 helt forskjellige tema.
Jeg syntes også at formuleringene i klimapunktet var balanserte, uten å ta bastant standpunkt i klimadebatten, men stille seg åpen for å vurdere hva som er det rette svaret, og at man var imot å satse på symboltiltak, som f.eks CO2 fangst og lagring – Ormen Lange.
Samtidig skriver INP at "Vi vil følge med på ny kunnskap fra nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer."
Jeg har selv brukt mye tid på å sette meg inn i klimaproblematikken, og har spesielt samlet inn observasjoner og data vedr. klimarelaterte hendelser, som man ikke kan sette spørsmålstegn ved.
Dette er FAKTA i motsetning til spådommer som kommer på grunnlag av modeller kjørt i dataprogrammer.
En ny undersøkelse av Dr. Roy Spencer viser at av 68 simuleringer på 13 datamodeller viser 67 av dem høyere globale temperaturer enn hva som faktisk er målt.
Og de fleste viser temperaturer som er betraktelig høyere, opptil 1 grad celcius.
68x CMIP6 climate model simulations of global average sea surface temperature (relative to the 5 year average, 1979-1983), compared to observations from the ERSSTv5 dataset (aka the reality).
Jeg henter mye av mine data fra siden Climate4you http://www.climate4you.com/ som er drevet av prof. Ole Humlum
Dette er altså målinger/observasjoner fra den virkelige verden, ikke scenarier ut ifra modeller kjørt på en datamaskin.
Han lager hver måned en oppsummering:
SHORT SUMMARY OF OBSERVATIONS UNTIL AUGUST 2022
The whole point of science is to question accepted dogma. Freeman Dyson.
Det er ingen som med 100% sikkerhet kan si hvordan klimaet vil endre seg i tiden fremover.
Selv IPCC, FN’s klimapanel, innrømmet dette.
IPCC skrev følgende om klimamodeller: In climate research and modelling, we should recognize that we are dealing with a coupled non-linear chaotic system, and therefore that long-term prediction of future climate states is not possible (IPCC 2001, side 774)
Det er t.o.m meget seriøse solforskere som prof. emeritus Harald Yndestad som sier at vi går mot et kaldere klima i dette århundret, se http://climateclock.no/.../201028%20CC%20Jovian%20Planet...
Jeg har selv dristet meg til å skrive en artikkel om at vi kanskje går mot et kaldere klima «Går vi mot en ny mini istid» https://www.document.no/2021/12/08/gar-vi-mot-en-ny-mini-istid/
Jeg tør påstå at sannsynligheten for at vi går mot et kaldere klima i dette århundret er større enn at vi går mot et varmere klima.
Da er det ganske dumt å bruke enorme beløp på å forsøke å forhindre en oppvarming som ikke vil skje.
Det hadde vært bedre å forberede seg på dette kaldere klimaet, som er mye farligere enn et varmere klima.
Paulina Kirani A. Weridity
Styremedlem
Jeg heter Paulina Kirani A. Weridity, jeg ble født i Bandung, vest Java, Indonesia og kom til Norge i 1997.
Jeg er gift og mor til 2, Caroline (21) og Nora (15), som begge er født og oppvokst her i landet.
Her i Norge har jeg studert, både internasjonale relasjoner og jus.
Jeg liker å engasjere meg i politikk og samfunnet. Det at min og andre sine stemmer blir hørt betyr mye for meg, og jeg jobber for at de politiske budskapene i INP skal bli hørt og ved å være en del av samfunnet, en del av Norge.
Det beste med å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag, er den lærdommen jeg har fått fra mangfoldet i det norske samfunnet, dette har gjort meg mindre fordomsfull. Jeg ser at det som er mest utfordrende for ungdommer med innvandrerbakgrunn, er møtet de har med store forventninger fra familie, venner og lærere. Mange forventer at de skal få høyest måloppnåelse i flere fag, noe som krever at de må holde styr på både norsk og deres morsmål.
Selv om de har lært norsk på skolen, hender det at de opplever språkbarrierer.
Det er viktig at de føler seg ‘norsk’ og at de kan være med sine norsk venner. Godt samarbeid på skolen, og at de blir invitert på sosiale arrangementer.
Derfor trenger Oslo flere fritidsklubber i hver bydel. Hvor ungdommene kan ha en sosial og trygg møteplass.
Fritidsklubbene skal være en rusfri arena som er åpen og tilgjengelig for alle, ved at det ikke stilles noen krav til ferdigheter, kunnskap, religion og liknende.
Her skal ungdommene selv være med å bestemme hvordan den skal være, og hva slags aktiviteter de skal eller kunne drive med. Fritidsklubbene skal være et forebyggende tiltak ved at det skal være et trygt sted å være og lære sammen med andre ungdommer med trygge voksne til stede. Det skal være et rusfritt, mobbefritt og trygt sosialt inkluderende miljø der ungdommer opplever mestring og tilhørighet, uansett etnisitet, religion og bakgrunn.
Det er essensielt at ungdom får positive opplevelser og erfaringer som styrker kompetanse og selvtillit.
Ungdommene skal få et positivt syn på seg selv. Dette kan være et godt tiltak i fritidsklubbene, slik den kan styrke den enkelte ungdoms vilje og evne til å velge konstruktive aktiviteter framfor destruktiv sosialisering.
Fritidsklubbene skal være et forebyggende tiltak ved at det skal være et trygt sted å være og lære sammen med andre ungdommer med trygge voksne tilstede.
Det skal blant annet være et rusfritt, mobbefritt og trygt sosialt inkluderende miljø der ungdommer opplever mestring og tilhørighet, uansett etnisitet. Det er essential at ungdom får positive opplevelser og erfaringer som styrker kompetanse og selvtillit.
Ungdommene skal få et positivt syn på seg selv. Dette kan være en god tiltak i fritidsklubbenne, slik den kam gir styrke den enkelte ungdoms vilje og evne til å velge konstruktive aktiviteter framfor destruktiv sosialisering.
Selv om ungdomsklubber og fritidsaktiviteter først og fremst skal gi barn og unge noe hyggelig å gjøre på fritiden sin, kan det også være viktig for å hindre at ungdommer kjeder seg, føler seg utenfor og blir dratt inn i miljøer med rus eller kriminalitet.
Har samfunnet skapt kriminalitet blant ungdommer?
Hvis de ikke føler seg som en del av samfunnet eller lovene som regulerer samfunnet, kan veien til kriminalitet bli kortere. Samfunnet har derfor et stort ansvar for ungdommene som har det slik. Her kommer det forebyggende arbeidet inn.
Vi må ha et organ som tar vare på barn som lever i hjem som er skadelige eller farlige, vi må ha skoler som virkelig jobber mot mobbing og for inkludering og samhold.
Det skjer mye bra arbeid på dette feltet i dag, men vi dette må gjøres bedre og kanskje annerledes.
