Hvilke fylker separeres ?

Folkeavstemningen kan avgjøre Innlandets skjebne.

Den nye fylkesinndelingen kan påvirke valgkretsene.

Senterpartiet har slått seg opp på motstand mot kommune- og fylkessammenslåinger. Partiets vekst fra 2013 til 2021 skyldes riktignok flere forhold. Men et hovedelement er at Sp gjennom flere gode opposisjonsår har vært den sterkeste motstemmen til de strukturreformene som Solberg-regjeringen initierte og igangsatte. Det har hatt klangbunn hos partiets kjernevelgere, men også i langt bredere lag av velgermassen. Motstanden har bidratt til at partiet har fått fotfeste i nye grupper, gitt dem flere valgseiere og mer makt både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Viktig revers for Sp, delvis også for Ap
Ap er i strid med seg selv i dette spørsmålet og har over tid framstått uklare. Men i deres ganske så vellykkede arbeid med å demme opp for velgerlekkasjer til Sp i forkant av 2021- valget, så har røstene mot sammenslåing og «sentralisering» også blitt tydeligere i Ap. Det er derfor et svært viktig punkt for begge partier, men særlig for Sp, at man får til en viss reversering nå som man sitter i regjering.

I Hurdal-plattformen står det at regjeringen vil oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i fylkestinget/kommunestyret innen 1. juli 2022. Datoen for søknad ble senere framskyndet til 1. mars fordi man mente at dette var nødvendig for å sikre at lokalvalget neste år kan avholdes i de eventuelle nye (eller rettere sagt gamle) kommunene og fylkene, slik at disse kan tre i kraft fra 1. januar 2024.

Lite skjer på kommunefronten
Hvilke kommuner og fylker kommer til å søke om oppløsning? Det er ti storkommuner som inneholder gamle kommuner som ikke ønsket sammenslåing: Hamarøy, Indre Østfold, Kristiansand, Lillestrøm, Lindesnes, Nærøysund, Senja, Sogndal og Ålesund. Det er kun fra Ålesund at det muligens kan komme en søknad. De øvrige har bestemt seg for ikke å søke. Ålesund har fått forlenget fristen med et par uker for å avvente utfallet av folkeavstemningen i Haram som avholdes 2. mars.

Skal Vedum og co få til noe som helst av reverseringer, så er det altså på fylkesplan det må skje. Og her vil det skje noe mer. For Troms og Finnmark har allerede sendt søknad om oppløsning. Av de øvrige fylkene som er blitt sammenslått; Trøndelag, Vestland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet, så er det de tre siste som er aktuelle for oppløsning.

Ap-flertall avgjør at Vestfold og Telemark oppløses
En Sentio-måling, tatt opp 12. – 17. januar, viste 65-29 i favør oppløsning av Vestfold og Telemark blant velgerne. Flertallet var like klart i både Vestfold og Telemark, og sterkest blant de yngste og eldste, i følge bakgrunnstallene. Den 15. februar avgjør 61 politikere i Fylkestinget dette spørsmålet.

Etter hva jeg har kunnet bringe på det rene, vil MDG, KrF, V og halve H sine fylkestingsgrupper trolig stemme for bevaring. Mens Sp, Frp, R og halve H vil stemme for oppløsning. Det betyr at Ap vil sitte med nøkkelen. Beslutningen de faller ned på vil avgjøre. Det ser, etter min info, ut til å bli et greit flertall for oppløsning i Aps representantskap, trolig i sjiktet 60-40. Alle Aps fylkestingsrepresentanter vil nok følge dette interne vedtaket under avstemningen. I så fall blir det et klart fylkestingsflertall for deling av Vestfold og Telemark.

Ap-flertall avgjør at Viken oppløses
Stemmegivningen i Viken kommer stort sett til å følge samme partimønster som i Vestfold og Telemark, men med det unntak at H vil stemme samlet for bevaring. Også i Viken vil det være Ap som sitter med nøkkelen. Viken Ap avholder sitt representantskapsmøte 5. februar.

Et massivt flertall i lokallagene i Østfold og Buskerud Ap går inn for oppløsning, mens et tynnere flertall i lokallagene i Akershus Ap ønsker å beholde Viken. I sum vil dette gi et komfortabelt flertall for oppløsning i representantskapsmøtet fordi man her stemmer ut i fra sine respektive lokallags holdning. Viken Aps fylkestingsrepresentanter vil bindes av representantskapsmøtets vedtak når det skal stemmes over dette i fylkestinget den 23. februar. Det vil derfor bli et solid flertall for oppløsning der. Dermed blir det farvel til Viken.

Utfallet av folkeavstemningen avgjør (kanskje) i Innlandet
Innlandet avholder folkeavstemning om spørsmålet i perioden 10. - 17. februar. Digital sådan. Utfallet der kan bli avgjørende for avstemningen i fylkestinget, selv om alle folkeavstemninger her til lands er rådgivende.

I utgangspunktet er det et forholdsvis greit fylkestingsflertall for bevaring, i sjiktet 60-40. Det er derfor kun et klart signal fra velgerne om at de ønsker noe annet i folkeavstemningen, som kan snu stemningen. Her vil både størrelse på flertallet og valgdeltakelse kunne spille inn for vurderingene. Antagelig bør nok deltakelsen være over 50 prosent og flertallet forholdsvis klart (f eks 55-45) for at tilstrekkelig mange fylkestingspolitikere skal endre oppfatning slik at det blir flertall for oppløsning.

Betyr spørsmålet noe?
Spørsmålsformuleringen i folkeavstemningen lyder «Mener du at Innlandet fylkeskommune skal videreføres eller deles». Mens et alternativt forslag til formulering, framsatt av Sps Hove, lød:

«Mener du at Innlandet skal videreføres eller deles til Hedmark og Oppland»?

Jeg ser ikke bort i fra det siste alternativet kunne hatt en viss effekt i retning flere stemmer for deling. Folkeavstemningen kan uansett bli jevn, men jeg tror det vil bli et flertall for deling –

deltakelsen kan dog bli beskjeden. I så fall er det duket for et interessant tolkningsspørsmål i kjølvannet. Det er flere scenarioer som trekker i retning av bevaring enn oppløsning, men dette er så desidert det fylket der utfallet er mest åpent. Jeg setter et par vekslepenger på bevaring, men er usikker her.

Ny fylkesdeling = Ny valgkretsdeling?
Fylkesutfallene vil kunne påvirke valgordningen ved stortingsvalg. Vi har lang tradisjon for at valgkretsene følger fylkene. Men et flertall i Valglovutvalget gikk inn for å beholde de gamle 19 valgkretsene, til tross for fylkessammenslåingene. Slår mine forhåndstips til, så kommer antallet fylker opp i 15 fra 2024: Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Innlandet, Vestfold, Telemark, Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Dette kan øke sjansene for at valgkretsene fortsetter å følge fylkesinndelingen. Altså at Stortinget vil velge å fjerne Hordaland, Sogn og Fjordane, Vest- og Aust-Agder, Hedmark, Oppland, Nord- og Sør-Trøndelag som egne valgkretser ved 2025-valget og erstatte dem med Vestland, Agder, Innlandet og Trøndelag – i tråd med fylkene. Hadde fylkespolitikerne valgt å beholde Viken, så ville det økt sjansen for at fylkene og valgkretsene skiller vei. For det er liten realpolitisk støtte å hente på Stortinget for at Viken blir ny valgkrets.

Viss reversering
Hvis hele motstanden, over mange år, mot kommune- og regionreformen hadde endt med kun Finnmark og muligens Haram, så ville det blitt pinlig lite å slå i bordet med til velgere som har stemt Sp over det ganske land i håp om endring. Kan Vedum derimot vise til oppløsning av Viken, Vestfold og Telemark og kanskje Innlandet, så vil det derimot se noe bedre ut for partiets del. Særlig Viken er viktig. For oppløsning av disse fylkene vil i sum faktisk innebære en viss reversering.

Men ikke all verdens.

Fylkesorientert hilsen Svein Tore