Industri- og næringspartiet (INP)
Regjeringens høringsutspill
Inndeling av de åpna områdene i mindre utlysingsområder
Industri- og næringspartiet (INP) vil med dette gi sitt høringssvar til planene om inndeling av områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Konklusjon:
Industri- og næringspartiet (INP) råder regjeringen til å lukke, subsidiært utsette, planene om inndeling som planlagt og samtidig lukke/legge bort konsesjonstildelinger inntil vi har mer kunnskap om miljøkonsekvensene i områdene. Dette begrunner vi med at vi ikke vet nok om miljøkonsekvensene avskalling av plast, utslipp av turbinolje og smøreolje fra vindturbinene har på det marinbiologiske mangfoldet og i næringskjeden opp til menneske fra de planlagte områdene. Det er heller ikke utredet hvilke løsninger man ser for seg for oppankring og behov for sprengning på havbunnen. Sprengningsarbeid kan skremme marine organismer på samme måte som seismikkskyting. HI råder til å unngå sprengningsarbeid som kan forstyrre for eksempel gytende fisk.
Videre stilles det en rekke spørsmål ved om næringen har utviklet god nok teknologi som ivaretar miljøet. Det har ikke vært dialog med fiskeribransjen, Havforskningsinstituttet eller tilsvarende forskningsmiljøer, med unntak av DNV, i tilstrekkelig grad til at det er tilrådelig å dele inn områdene på den måten regjeringen går inn for. INP kan ikke se at inndelingen har tatt tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen, og vi mener det er stor fare for at næringen kan fordrives fra områdene samtidig som vi er svært bekymret for miljøkonsekvensene av en slik inndeling. Industri- og næringspartiet (INP) kan ikke se at hensyn til trekkfugl og sjøfugl i områdene er ivaretatt på en etterrettelig måte. Man antar og regner med, men ikke noe fakta ligger til grunn for denne inndelingen. INP tilråder derfor sterkt at det innhentes kunnskap før realisering gjennom å auksjonere bort områdene. Havvind vil være med og øke prisen på kraft på grunn av de dyre produksjonskostnadene på hele 115 øre pr KW. Det er bestemt at havvind ikke skal eksporteres, dermed sitter norske strømkunder igjen med ustabil dyr kraft når vannkraften blir eksportert.
Bakgrunn:
At Norge ikke har behov for vindturbiner offshore, er imidlertid vi i INP svært klare på. Det finnes svært få gode argumenter for å dele inn områdene og igangsette slik satsing på havvind da oljeinstallasjoner har egenprodusert stabil, kortreist kraftproduksjon på installasjonen. Å skape et kunstig marked for fornybar energi gjennom å avgiftsbelegge CO2, er ikke en bærekraftig måte å stimulere til forretningsutvikling og nytenkning. De fleste oljeselskapene er i ferd med, på eget initiativ, å utvikle gassturbiner med minimale utslipp. Dette er et arbeid igangsatt for noen år tilbake og næringen er svært nær gode løsninger, og utviklingen er kommet såpass langt at det foreligger konkrete planer om implementering. Dette vil gjøre vindkraft helt overflødig vs. klimautslipp at svært få selskaper vil knytte seg opp mot ustabil vindkraft.
Det er ikke identifisert kunder, annet enn at det antas at operatørselskapene og særlig Equinors 35 faste og flytende installasjoner vil knytte seg opp til vindkraften. Denne kraften er imidlertid så ustabil at det vil være svært lite vindturbinene kan tilføre innretninger offshore på norsk sokkel.
Videre mener vi at med den foreslåtte inndelingen vil det være behov for betydelig offentlig støtte gjennom hele vindkraftverkets levetid. Dette fordi det vil være svært kostnadskrevende å vedlikeholde vindturbiner i disse områdene så langt fra land.
Vindturbinene vil være utilgjengelige i det halvåret det er fare for iskast fra vingene, og høy signifikant bølgehøyde gjør det nærmest umulig å entre vindturbinene via «Walk to Work», (båter som kobler seg opp til pidestallene på vindturbinene) eller via helikopter der en firer ned personell i en kurv. Dette er å introdusere en ny sikkerhetsrisiko på norsk sokkel. «Walk to work» har vist seg å ha sikkerhetsutfordringer med tilhørende flere skader på engelsk sektor enn vi i Norge kan tillate med vår null-filosofi i HMS arbeidet.
Å heise personell ned og opp fra spesialbyggede små helikopter slik enkelte prosjekter har foreslått, vil sette høye krav til lav vindstyrke, spesialkompetanse på vedlikeholdspersonell, null iskast fra nærliggende turbinvinger, og de ustabile, raske værskiftningene vi har på norsk sokkel, særlig i vinterhalvåret, gjøre det svær utfordrende. Det finnes mye erfaringer fra offshore flytende installasjoner som har helidekk, men har utfordringer med bølgehøyder.
Å dele inn områdene som foreslått vil medføre betydelig energitap gjennom kablene som skal inn til land. Områdene har geografiske utfordringer som gjør legging av kabel svært krevende. Tapet i kablene fra trafostasjonen til land, vil tilsvare produksjonen til flere titalls vindturbiner i denne størrelsen og anses som direkte sløseri. INP utfordrer regjeringen å ta i bruk den enkle ligningen U=R x I og selv regne på tap gjennom kabler. Selv om vi tar i bruk samme type teknologi som i North Link, vil tapet være oppsiktsvekkende.
Det vil også være et behov for lokale flytende plattformer i området med trafostasjoner. Dette er det ikke tatt hensyn til i høringen. Områdene slik de er inndelt med tanke på boligkvarter for vedlikeholdspersonell og frakt ut og inn, er lite egnet for en trafostasjon. Dette begrunnes med værsituasjonen i området, bølger og vind vil vanskeligjøre montering av en enkel plattform slik vi ser det er gjort i for eksempel Kattegat. Værforholdene i Nordsjøen er svært annerledes om mye mer brutale.
Vi mener det vil være en negativ slagside i klimaregnskapet med tanke på frakt av personell med helikopter eller skip uten å medregne energien som blir brukt på å produsere og frakte vindturbinene inkludert installasjonene og sprengningsarbeidene subsea.
Auksjoner blir foreslått som tildelingsmetode. Etter INPs mening er dette en lite egnet metode for utvelgelse av hvem som får konsesjon. Vi er redd dette vil være en måte å dumpe lønns- og arbeidsvilkår, sikkerheten til vedlikeholdspersonell og tekniske billige løsninger som da vil måtte gå på kompromiss av hensynet til miljøet og utslipp. Vi har sett samme metode med anbudsutsetting av andre samfunnskritiske behov som for eksempel jernbanen. Denne formen for tildelinger må sikre at norske eierinteresser ikke havner utenlands eller at områdene kan tas i bruk på andre måter enn intensjonene tilsier.
Det må fremlegges forretningsplaner som identifiserer kunder og det må sannsynliggjøres at vindkraftverkene ikke vil ha behov for subsidier eller andre offentlige insentiver.
INP kan ikke se at det er gjort opp et klimaregnskap der det er presentert hvor mye klimautslipp disse vindkraftverkene vil være med på å redusere. Det nevnes imidlertid at vi har forpliktet oss gjennom Parisavtalen å halvere utslippene. Men det er ikke gjort et regnskap eller i det minste et overslag over eller en sannsynliggjøring av hvor mye vindturbinene i disse områdene vil bidra med til å nå målene. Dette er et stort savn og noe enhver ansvarlig myndighet bør ha med i slike utredninger.
Vår påstand er at de globale klimautslippene vil IKKE ha nevneverdig reduksjon på grunn av vindkraftverkene i disse områdene. Antagelig vil det motsatte være tilfellet dersom vindkraftverkene ikke erstatter gassturbinene på innretningene offshore, noe som det ikke tyder på at de vil gjøre. Vi har i hvert fall ikke fått noen operatørselskaper til å uttale at de vil ta i bruk vindkraft som erstatning til egenprodusert kortreist kraft.
Områdene som ønskes tas i bruk er svært værutsatteog med raske omveltninger. Særlig er det mye vind kombinert med fuktige kalde luftstrømmer og til tider forekommer det mye tåke over lengre perioder. Det betyr at det vil være svært utfordrende å sikre vedlikeholdspersonell en sikker utreise og ikke minst innreise etter endt oppdrag. Dette i tillegg til at det vil være svært kostnadskrevende for utbyggere og operatørselskapene, med mindre selskapene planlegger lønns- og arbeidskontrakter som «no cure no pay». Dette vil være i strid med all praksis på norsk sokkel.
Industri- og næringspartiet (INP) vil kreve at det skal være Petroleumstilsynet, PTIL, som skal være tilsynsmyndigheter for vindkraftverkene. Dette tilsynsorganet har lang erfaring med styrings- og rammeforskrifter for innretninger på norsk sokkel. I disse planlagte områdene vil det være helt naturlig at dette tilsynet blir hørt før det igangsettes bygging, og at alle krav til sikkerhet blir ivaretatt. Vi minner om at vindturbinene tidvis vil være fysiske arbeidsplasser. Det setter krav til utforming og sikkerhet som ivaretar vedlikeholds- og inspeksjonspersonell. Avstanden til land gjør at dette må ha særlig fokus. INP foreslår at departementet inkluderer arbeidstagerorganisasjoner så vel som redningssentraler og helikopterselskaper. Her må sikkerheten til personell tas med i planlegging og utforming av vindturbiner og trafoplattformer. Vi ber om at dette blir implementert i all videre planlegging og tildeling.
Det savnes en nasjonal arealplan for havet. INP kan ikke se at disse områdene er en del av en helhetlig arealplan for havet, noe som vil føre til flere konflikter med fiskerinæringen. Det er ikke tilrådelig å ta en og en diskusjon etter hvert som de dukker opp. Dette vil være med på å skalere frustrasjonen blant fiskere. INP råder departementet sterkt til å gå i dialog med fiskerinæringens interesseorganisasjoner om et samarbeid for å opprette en nasjonal arealplan.
Å ha kunnskapsgrunnlaget på plass før man begynner med storskala utbygging, gjør det også mulig å tilpasse fremtidige anlegg for å unngå negative effekter.
